Folk i steinalderen levde strevsomme liv. Det tok tid og krefter å skaffe seg mat, bolliger og bedre livsvilkår for hundre tusen år siden.

Allikevel brukte de tid og krefter på å risse mønstre inn i stein. Hvorfor gjorde de det?

Danske forskere tror at steinaldermenneskene ville binde flokken sammen. Slik fikk de felles identitet. Nesten som logoen til et fotballag eller et politisk parti.

Dette ville de teste ut.

Gamle mønstre, moderne mennesker

Forskerne koblet gamle arkeologiske funn med moderne hjerneforskning.

De testet mønstre fra steinalderen på 250 moderne mennesker. Målet var å se hvilken effekt mønstrene har på hjernen deres.

Slik vil de finne ut mer om mønstrene og hvilken betydning de hadde for mennesker i steinalderen.

Hvilket mønster er lettest å huske?

Forskerne gjorde fem eksperimenter. De brukte mønstre fra to grotter i Sør-Afrika og så hvordan det påvirket aktiviteten i hjernen til de moderne menneskene.

De sjekket blant annet:

• Hvilke mønstre fanget oppmerksomheten til dagens mennesker?
• Hvilke mønstre som var lettest å huske.
• Hvilke mønstre som var lettest å skille fra hverandre.

Mønstrene var laget på forskjellige tidspunkt i steinalderen. Noen ble laget for 52 000 år siden, andre var 109 000 år gamle.

De nyeste mønstrene fanget oppmerksomheten best. De var lettere å huske og tegne for moderne mennesker.

Forsker Kristian Tylén mener det betyr at mønstrene fungerte bedre og bedre som symboler. De er ikke tilfeldige, de har en mening. Dette sier han i et intervju på Videnskab.dk.

Jeg tilhører denne gruppa!

Mønstrene fra de to grottene i Sør-Afrika har vekket mye oppmerksomhet.

Mange forskere har prøvd å finne ut hva mønstrene som er risset inn på steiner og strutseegg betyr.

Noen mener at steinalderfolkene bare lagde noen mønstre de synes er fine. Andre mener at dette er starten på å skrive språk.

De danskene forskerne mener altså at mønstrene ble brukt til å vise hvilke folk som hørte sammen. Mønstrene sa noe om identiteten din og gruppa du tilhørte.

Moderne hjerner er det beste vi har

Selvsagt kan vi ikke vite hva våre tidlige forfedre satt og grublet på når de lagde disse mønstrene.

Forskerne kan ikke vite noe sikkert om hvordan mennesker i steinalderen tenkte eller hvordan hjernen deres fungerte.

Derfor har de danske forskerne tatt omveien om hjernene til moderne mennesker. Når de ser på hvordan dagens hjerner reagerer på mønstrene, kan de skjønne noe av hvordan hjernene til steinaldermenneskene fungerte.

Kristian Tylén sier at hjernene våre har utviklet seg voldsomt siden den gangen.

Men den moderne hjernen er allikevel den beste vi har for å undersøke hjernen til steinaldermenneskene, mener Tylén.

Ingolf Thuesen er arkeolog og jobber ved Københavns Universitet. Hun har lest studien.

Han sier at den viser at mennesket har brukt symboler i minst 70 000 år.