De fleste kyllinger rekker ikke å bli gamle før de slaktes. Men forskere tror det var helt annerledes for tusen år siden.
De fleste kyllinger rekker ikke å bli gamle før de slaktes. Men forskere tror det var helt annerledes for tusen år siden.

Forskere tror kyllinger var hellige før. Da fikk de leve lenger

Du har kanskje hørt om hellige kuer i India? Kanskje fantes hellige høner i Storbritannia for 1000 år siden!

I dag er kylling mat for veldig mange mennesker. Det gjelder over hele kloden.

Kyllingene mennesker spiser, er avlet frem for å vokse veldig fort. Da blir produksjonen mest mulig effektiv.

Det betyr også at kyllingene får et kort liv. Ofte blir de bare litt over en måned gamle før de slaktes.

Tusen år tilbake i tid kan ting ha sett litt annerledes ut. I alle fall i Storbritannia. Kyllinger, høner og haner ble kanskje sett på som hellige.

Det tror i alle fall forskere fra University of Exeter. De har nettopp publisert en studie på 1000 år gamle kyllinger.

Slåsskamp mellom haner

Kanskje ble de ikke brukt til mat eller eggproduksjon i det hele tatt, men til religiøse formål eller såkalte hanekamper. Hanene kan nemlig være aggressive mot hverandre, og begynne å slåss.

I noen kulturer har slike kamper vært en tradisjon. For eksempel kan to hane-eiere få hanene sine til å slåss. Og så er det om og gjøre å ha den sterkeste hanen.

Kan bli flere år gamle

Selv om kyllinger i dag ofte blir slaktet når de bare er litt over en måned gamle, kan de leve mye lenger. Ifølge forskerne bak den nye studien kunne de bli to, tre og kanskje fire år gamle.

Men - denne studien dreier seg altså om fugler som levde for mer enn 1000 år siden. Hvordan kan forskerne ha peiling på hvor gamle de ble?

Fuglebein som var mellom 1000 og 2000 år gamle ble brukt for å finne det ut.

Dette er ikke bare bein. De er to tusen år gamle! Denne fuglen skal ha blitt minst to år gammel.
Dette er ikke bare bein. De er to tusen år gamle! Denne fuglen skal ha blitt minst to år gammel.

Det er lettere å finne ut hvor gammelt et pattedyr var da det døde. Pattedyr har nemlig beinmarg og tenner. Tilstanden på dette kan si noe om alderen.

Så forskerne måtte tenke kreativt. Og noen må ha fått en genial idé.

Pigger bak på bena

Føttene til voksne haner får noen utvekster. De ser ut som pigger. Jo eldre hanen blir, jo større blir piggene.

Sjekk de piggene! Haner som lever i mange år, får store pigger bak på bena.
Sjekk de piggene! Haner som lever i mange år, får store pigger bak på bena.

Ved å studere hvor store de var på de eldgamle beina, kunne de anslå omtrent hvor gammel hanen ble. Omtrent to år, var forskernes konklusjon.

Forskerne ville være mest mulig sikre på at anslaget var fornuftig. Derfor undersøkte de piggene på fugler som levde, og som de visste alderen på. Deretter undersøkte de 123 gamle fugleknokler.

Halvparten skal ha vært fra fugler som ble mer enn to år gamle. Og omtrent én fjerdedel skal ha blitt mer enn tre år.

Ble begravet

- Tamme fugler ble innført i jernalderen og hadde trolig en spesiell status. De ble sett på som hellige - ikke som mat, sier forsker Sean Dohorty i en pressemelding.

- De fleste av kyllingbena viser ingen tegn til slakting. Og de ble begravet som hele skjeletter, i stedet for å havne sammen med annet matavfall, fortsetter han.

De fikk altså en begravelse. Det kan tyde på at de betød noe spesielt for folk i Storbritannia på den tiden.

Nå har vi milliarder av kyllinger rundt om i verden som mennesker har avlet opp. Slik var det ikke for 1000 år siden. Da var de ganske sjeldne, og derfor dyre.

Folk hadde nok ikke råd til å spise dem. Kanskje er det derfor de ble sett på som hellige?

Referanse:

Artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Osteoarchaeology.

Doherty, Sean Paul., Foster, Alison., m. fl. (2021). Estimating the age of domestic fowl (Gallus gallus domesticus L. 1758) cockerels through spur development. International Journal of Osteoarchaeology.



Powered by Labrador CMS