I dag er det mange som synes det er stas med bunad på 17. mai og andre festdager.

Men sånn har det ikke alltid vært.

Brukte du bunad på slutten av 1880-tallet, var du en opprører. Du viste at du tok avstand fra politikerne og de som bestemte i samfunnet.

Det var jenter fra bygda som begynte å gå med bunad. Om de viste seg i byen med plagget, kunne de blir spyttet på.

Mange sinte på bunaden og de som gikk med den.

Det fortalte Anne Kristin Moe, kunsthistoriker og konservator ved Norsk Folkemuseum i et intervju på forskning.no.

Lagde en ny drakt

Hulda Garborg var en forfatter som ville vise fram det norske. Hun reiste rundt i landet og lærte bort norsk folkedans.

På reisene fikk hun mye kunnskap om norske folkedrakter. Det var klær som folk brukte både til hverdags og til fest. Draktene var forskjellige i ulike deler av landet.

I Valdres fant hun en drakt som hun likte spesielt godt. Hun forandret litt på den og sydde den om til en ny drakt. Det ble en kombinasjon av den gamle folkedrakten og noe nytt og moderne.

Denne ble begynnelsen på mange moderne bunader. Drakten ble veldig populær, særlig blant jenter som gikk på folkehøgskoler.

Alt skulle være fra Norge

I Norge syntes folk det var så stas med alt som kom fra utlandet. Hulda Garborg var redd for at vi skulle glemme vår egen kultur.

Hun ville at bunaden skulle være et norsk alternativ til motekjolene som kom fra Paris og Roma.

Stoffene i bunaden skulle være i ull og fargene skulle lages av norske planter. Alt skulle være lagd i Norge.

Utover på 1900-tallet ble bunaden mer vanlig.

Nå begynte også folk i byene å bli interessert draktene fra bygdene. Utover på 1920-tallet kom det stadig flere ulike drakter. Etter hvert ville mange bygder ha sin egen variant.

Forandret på mønstrene

Hulda Garborg var veldig opptatt av at draktene skulle være moderne. Derfor kunne folk forandre på mønstrene for å gjøre dem enda finere.

Senere ble det slutt på å endre på bunaden. Mange ville at bunadene skulle være helt lik de gamle folkedraktene fra forskjellige steder i landet.

Byer og steder som ikke hadde folkedrakt, fikk lagd seg sin egen - som Oslobunaden.

Mange bunader som selges blir lagd i utlandet fordi det er mye billigere å få folk til å sy dem der. Mange diskuterer i dag om det er riktig. De er redd for at den gamle tradisjonen med å sy bunad i Norge forsvinner.