Alle mennesker har en «indre kritiker». Dette er den stemmen vi kan høre inni oss som sier «skjerp deg nå!», «pass på nå!», eller «nå dummet du deg ut!».

Det er bra å ha en indre kritiker. Når vi har baksnakket en venn, så kan det være bra å tenke «skjerp deg, dette bør du slutte med!».

Når vi sykler i trafikken er det bra å minne seg selv om å passe på. Og når vi sier noe som sårer andre har vi rett og slett dummet oss ut.

Kan bli for streng

Men ofte kan den indre kritikeren bli for streng. Da sier den for eksempel «skjerp deg, du er bare helt teit!». Selv om andre ville sagt at vi egentlig ikke har gjort noe galt.

Eller den sier «pass på, ikke slapp av, det er farlige ting som lurer overalt!». Eller den sier «skjerp deg, du er bare mislykka!».

Når den indre kritikeren blir for streng, så bruker den ofte store ord. Og den er ikke til hjelp lenger. Hvordan vet du at den ikke er til hjelp? Jo, fordi den ikke er til nytte lenger. Den får deg til å kjenne deg redd eller flau. Uten å hjelpe deg med disse følelsene.

Vi trenger bedre behandling

Hvordan kan du få den indre kritikeren til å slutte å være for streng med deg?

Viktigst av alt - bli oppmerksom på hvordan du snakker til deg selv.

Denne første delen av jobben har du allerede begynt på. Når du leste om den indre kritikeren i sted, begynte du sikkert å tenke på hvordan du av og til er for hard mot deg selv.

Ofte er vi hard med oss selv uten å tenke over det. Når vi blir klar over hvordan vi behandler oss selv, så skjønner vi at vi trenger bedre behandling.

Et tankeeksperiment

Om du vil prøve, kan du gjøre et lite tankeeksperiment som kan hjelpe deg til å behandle deg selv bedre.

1. Forestill deg en venn som ikke har det så greit. Som kanskje har tabbet seg ut eller som kvir seg til noe. Hva er det du pleier å si til ham eller henne? Og hvordan høres stemmen din ut?
2. Forestill deg at det er deg selv som ikke har så greit. Kanskje har du tabbet deg ut. Kanskje kvir du deg til noe. Hva er det du da pleier å si til deg selv? Og hvordan pleier du å si det?
3. La du merke til noen forskjell? Er det annerledes hvordan du snakker til en venn som har det vondt, og hvordan du snakker til deg selv når du har det vondt? I så fall – prøv å forestille deg hvordan livet ditt kan bli dersom du begynner å behandle deg selv mer slik som du behandler en venn.

Det går an å trene seg på å behandle seg selv på samme måte som du ville behandlet en venn.

Når du er venn med deg selv, så har du en venn som er med deg hele tiden.