Slik kan trening og aktivitet få barn til å føle seg bedre
Men hva er det som lønner seg? Skal du trene mye, ofte, rolig eller hardt?
Trener du mye? Eller går du til og fra skolen?
En studie gjort på 11-åringer viser at fysisk aktivitet påvirker din psykiske helse og blant annet hyperaktivitet og dårlig oppførsel.
Hvis du trener og holder seg aktiv som 11-åring, kan din psykiske helse bli bedre fram til du blir rundt 13 år, viser den nye forskningen.
Forskerne så også blant annet at barna kranglet og stjal mindre i tenårene hvis de var flinke til å holde seg fysisk aktive.
Fint å gå seg en tur
Forskerne gikk gjennom en masse informasjon fra en stor studie som heter «Children of the 90s study». Dette er en studie der forskere har fulgt med på barn som ble født i et engelsk fylke i 1990 og 1991.
Forskerne så nærmere på hvor mye nesten 5.000 11-åringer trente og rørte på seg.
De så på aktiviteter som det å gå seg en tur og sykle. Men også tøffere trening som dans, jogging og svømming.
Det var barna selv som fortalte forskerne hvordan de hadde det.
Men også foreldrene måtte fortelle om hvordan barna deres hadde det.
Foreldrene og lærerne tok også en quiz om hvordan barna oppførte seg til vanlig og om vanskelige følelser de så barna opplevde.
Heftig trening eller rolig trening?
Var det en forskjell på hvor hardt barna trente?
Ifølge forskerne så kan harde treningsøkter hjelpe litt mot depresjon og andre vanskelige følelser.
Trening kan også hjelpe litt mot problemer med oppførsel som slåssing, stjeling og lyving.
Men både rolig og tøff fysisk aktivitet kan påvirke litt hvordan din psykiske helse er tidlig i ungdommen.
– Denne studien er nok et bevis på hvor viktig fysisk aktivitet er for unge sin utvikling. Det kan hjelpe dem å føle seg bedre og gjøre det bedre på skolen. Å støtte ungdommer til å ha sunne aktive liv, burde prioriteres, sier forsker Josephine Booth i en pressemelding.
Norsk ungdom
En annen studie fra 2020, gjort her i Norge, viser også at fysisk aktivitet gjør din psykiske helse bedre.
Elevenes kondisjon, styrke og psykisk helse ble første gang testet i slutten av åttende klasse hos 2.084 niendeklassinger på 29 ungdomsskoler.
Forskerne fant en sammenheng mellom god kondisjon og psykisk helse.
Hvis de hadde god tid på løpetesten, var det større sannsynlighet for at elevens psykiske helse var god.
Jenter og press
Men dette gjaldt ikke for en gruppe jenter.
– Jo mer jentene i denne gruppen forbedret sin prestasjon på en løpetest i løpet av ett år, desto flere psykiske plager viste de, fortalte universitetslektor Andreas Åvitsland ved Universitetet i Stavanger i 2021.
Han sa at det kan tenkes at jentene føler en form for treningspress, som har gjort at de har løpt fortere på løpetesten, men samtidig også virket negativt på den psykiske helsa.
