Kan en baby være smartere enn kunstig intelligens?
Forskere satte kunstig intelligens opp mot babyer.
En ny studie viser at kunstig intelligens (KI) ikke er like flinke som babyer til å forstå hva som får mennesker til å velge noe foran noe annet.
KI er når en datamaskin kan løse oppgaver uten at mennesker forteller den hvordan den skal gjøre det.
For eksempel når biler kan kjøre helt av seg selv uten hjelp fra sjåføren.
Dette gjøres ved hjelp av det som kalles maskinlæring, der datamaskinen kan bli bedre til å gjøre noe fordi den lærer av sine egne feil.
Baby mot maskin
I den nye studien testet forskere 11 måneder gamle babyer opp mot KI.
Både babyene og KI-en fikk seks oppgaver de skulle løse.
Babyene fikk se en serie av animasjonsvideoer av enkle former som bevegde seg rundt.
Disse formene skulle se ut som hvordan mennesker oppfører seg og hvorfor vi gjør som vi gjør.
For eksempel å hente samme form, uansett hvor på skjermen den befinner seg.
Babyene skulle kjenne igjen de ulike formene og bevegelsene.
Akkurat de samme videoene fikk en KI se.
Hvordan forsker man på babyer?
Forskerne så nøye på hvordan babyene reagerte på det de så.
De særlig på hvor blikket gikk og hvordan babyene reagerte på noe uventet eller plutselig.
Babyene fikk se videoen gjennom Zoom.
Mødrene og fedrene som var med hadde fått beskjed på forhånd om at de skulle lukke øyene sine og ikke snakke eller gjøre tegn til babyen sin.
Forskerne mener at babyene greide å kjenne igjen menneskelig oppførsel i de enkle videoene av former.
Men det klarte ikke den kunstige intelligensen.
Hvor smarte er babyer?
– Småbarn er veldig smarte, sier hjerneforsker Audrey van der Meer til ung.forskning.no.
Hun forteller at babyer begynner å lære språk allerede når de ligger i magen og hører mor prate.
Derfor er melodien i gråten til barn fra ulike land forskjellig, siden de etterligner det de hørte i magen.
– Babyer er klare for å lære fra dag én, sier Audrey van der Meer
De prøver å kommunisere med oss voksne for å søke nærhet, fortelle oss at de er sultne eller tørste og mye annet.
– Babyer ser klossete ut og kan ikke prate, derfor undervurder vi dem.
Forstår babyer hva vi sier?
Hvis vi for eksempel spør en baby hvor kosedyret deres er, kan de peke eller titte opp på hylla.
Så selv om babyene ikke klarer å prate ennå, har de altså god språkforståelse.
Det å prate, er en avansert prosess og bruker nesten alle musklene i ansiktet.
Det er derfor babyer babler, siden de øver på å prate og få kontroll over musklene i ansiktet og tunga.
– Babyer har også god forståelse for ulike hendelser. De blir overrasket når noe skjer som ikke skal være mulig. For eksempel, når en rød lekebil kjører inn i en tunnel og stopper der. Når tunnelen blir løftet forventer de å se bilen og de blir overrasket når bilen ikke er der eller når det plutselig står en blå bil.
– Eller når de ser på en voksen som spiser med en skje. De forventer at skjeen skal til munnen og blir forvirret og stirrer lenge når skjeen går til øret eller panna.
Ifølge forsker Brenden M. Lake, som står bak den nye baby-studien, så er ikke kunstig intelligens god nok ennå. Den må bli like god som babyer er til å kjenne se hva folk skal og vil. Det sier han i en pressemelding.
