En internasjonal forskergruppe har undersøkt om folk er enige om hva som lukter vondt og godt.

Fra før av har det vært litt usikkert.

Kanskje er kulturen viktig for hva vi synes om lukt.

For eksempel er insekter snacks i noen land, mens andre synes det er ekkelt. Kanskje er kultur også med på å styre hva vi synes om lukt?

I Norge har vi for eksempel en helt annen måte å leve på enn urfolk som bor i regnskogen.

Kultur handler blant annet om hva slags tradisjoner vi har, hva som blir sett på som rett og galt og hva som er vanlig å spise og gjøre.

Vanilje var favoritten

Forskere bak en ny studie ba folk om å rangere lukter fra best til verst. Deltakerne var fra ni forskjellige folkegrupper.

Det viste seg at de var nokså samstemte.

Selv om det var forskjell på hva folk personlig likte, så hadde kulturen lite å si.

Vanilje var den lukten flest synes er best, uavhengig av hvor de bor.

Forskjellige folkegrupper

235 deltakere var med i studien. Det var folk fra regnskogsområder, fra fjellet, kysten og storbyer.

Flere er fra urbefolkningsgrupper som har liten tilgang på matvarer og andre varer vi pleier å bruke i Europa og USA.

En av gruppene var for eksempel Semaq Beri-folket fra Malaysia. De har tradisjonelt levd i regnskogen som jegere og samlere. Nå driver en del i tillegg med dyrkning.

Forskerne hadde med seg ti lukt-penner med forskjellig lukt. De ble lagt i tilfeldig rekkefølge foran deltakeren.

Deltakerne skulle så lukte på pennene og legge dem i rekkefølge fra best til verst.

Nokså enige

Forskerne samlet inn resultatene og sammenlignet dem med en tidligere lukt-studie fra USA.

Da ble det klart at folk er nokså enige i hva som lukter godt og dårlig.

– Kulturer rundt om i verden rangerer forskjellige lukter på en lignende måte uansett hvor de kommer fra, sier Artin Arshamian i en pressemelding.

Han er forsker ved Karolinska Institutet i Sverige og har vært med på studien.

Fersken og fotsvette

Vanilje var som nevnt den mest populære lukten, enten folk levde i små samfunn tett på naturen eller i storbyer.

Nest best ut kom lukten av stoffet etylbutanoat, som lukter som fersken og som finnes naturlig i mange frukter.

Mange var også glade i linalool, som finnes i lavendelolje.

Folk likte minst lukten av en fettsyre som kalles isovalerisk syre. Stoffet finnes naturlig i flere typer mat som ost og soyamelk, men også i fotsvette.

Personlig smak betyr mye

Selv om folk fra forskjellige kulturer ga lignende svar, var det forskjeller når det gjaldt hva de personlig likte. Det var ikke alle som plasserte vanilje på topp for eksempel.

Forskjeller i svarene var mest styrt av hva folk personlig likte. Det kunne forklare 54 av forskjellene.

Selve luktstoffene og hvordan de er bygget opp hadde også mye å si: 41 prosent.

Det ser altså ut til at hva vi synes om lukter ligger innebygd i oss, til en viss grad.

Bare seks prosent av forskjellene mellom svarene så ut til å være styrt av kultur.

Lukt kan minne oss om opplevelser

Det er kjent fra før at lukt kan oppleves forskjellig fra person til person.

I 2013 foreslo amerikanske forskere at det kan ha å gjøre med at utstyret i nesa ikke er helt likt hos alle.

Vi kan også lære oss bli glad i lukter. Lukt er sterkt knyttet til hukommelsen. Kanskje har du opplevd at det kommer en lukt, og så blir du minnet på positive opplevelser fra fortiden.

En studie fra i fjor tydet for eksempel på at planter med sterk lukt, som pelargonier, lavendel og bartrær kunne minske stress.

Kanskje var det minner fra barndommen som gjorde at deltakerne slappet mer av.