Noen mennesker opplever at bokstaver stokker seg om når de leser og skriver.

De kan ha noe som heter dysleksi.

Når læreren får høre det, blir undervisning og lekser tilpasset.

Like mange mennesker opplever at matte er umulig.

Det snakkes ikke så mye om.

Dyskalkuli

– Det er mange som har mattevansker, sier Terje Ulv Throndsen.

Han er ordentlig interessert i matte, og jobber ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Terje vil forske mer på dem som synes at tall og regning er håpløst.

Mellom 5 og 10 av hundre mennesker har store problemer med matte.

De har noe Terje kaller dyskalkuli.

Lærere må vite om det

– Mattevansker trenger ikke å bety at en er lat eller ikke smart nok, sier Terje.

Han og flere andre forskere mener at dyskalkuli kan være medfødt.

Derfor hadde det vært fint om vi begynte å bruke ordet dyskalkuli.

– De som har dysleksi får hjelp. De kan føle seg trygge på at folk forstår, sier Terje.

Men dyskalkuli, mattevansker, er ikke så kjent enda.

– Synes du at lærere skal lære mer om dyskalkuli?

– Ja, det synes jeg, sier Terje.

Han sier at lærere bør vite hvordan dyskalkuli kan fanges opp, og hvordan elevene som har det kan få hjelp.

– En som har dyskalkuli vil trenge å bruke mer tid på helt grunnleggende matte, sier Terje.

De fleste kan bli litt flinkere med god hjelp.

– Men akkurat som noen med dysleksi alltid vil streve med rettskriving, vil mange med dyskalkuli alltid streve med tall og regning, sier han.

Vi henger etter

Terje sier at forskningen ikke har kommet så langt ennå.

– Folk som hadde problemer med å lese eller skrive før i tiden, kunne bli sett på som late eller ikke smarte nok til å forstå, sier han.

Det vet vi at ikke stemmer nå lenger.

– De som har vanskeligheter med matte kan fortsatt oppleve det, sier Terje.

– Henger vi etter bare i Norge, eller gjelder det for hele verden?

– Det gjelder for hele verden, sier Terje.

Han sier at det hadde vært ordentlig spennende å forske mer på mattevansker.

Snakk om det

Noen ganger kommer det saker på nyhetene om folk som har vokst opp med dyskalkuli.

– Men det er ikke nok til at alle får det med seg, sier Terje.

Han og forskere han jobber med må derfor snakke mer om det de finner ut.

– Slik som i dette intervjuet her, sier Terje.