For å unngå å treffe på hekser når du var ute sommerkvelder, var det tryggest å sitte rundt et bål. Ild ble nemlig sett på som beskyttende.
For å unngå å treffe på hekser når du var ute sommerkvelder, var det tryggest å sitte rundt et bål. Ild ble nemlig sett på som beskyttende.

I gamle dager brukte folk bålet til å skremme heksene med på sankthans

I gamle dager var det ikke bare for kosens skyld at de brente bål og samlet blomster.

På denne tida på året, rundt sankthans, står sola som høyest på himmelen, men så snur sola og dagene blir gradvis kortere.

– Før i tiden trodde folk at de onde maktene var spesielt sterke ved sånne overgangsfaser i naturen, forteller forskeren Herleik Baklid. Han jobber ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Heksene var ute og fløy

Heksene var spesielt aktive på denne tiden av året, mente folk.

De skulle samles til sankthans for å møte Djevelen. For å unngå å treffe på hekser når du var ute sommerkvelder, var det tryggest å sitte rundt et bål.

Ild ble nemlig sett på som beskyttende. Derfor tente folk bål på sankthansfeiringen.

Nødvendig å samle planter

Om du er ute i naturen disse dagene, har du kanskje lagt merke til at fargene er spesielt sterke.

Gresset er på sitt grønneste og de ville sommerblomstene på sitt vakreste.

Herleik Baklid forsker blant annet på norsk folkekultur. Han forteller at folk før i tiden plukket urter og blomster rundt midtsommer. Da var kraften i naturen sterkest.
Herleik Baklid forsker blant annet på norsk folkekultur. Han forteller at folk før i tiden plukket urter og blomster rundt midtsommer. Da var kraften i naturen sterkest.

I dag plukker vi ofte inn sommerblomster og pynter med fine buketter.

I gamle dager samlet de også planter på denne tiden av året. De gjorde kanskje det for å pynte den gangen også, men først og fremst fordi det var nødvendig.

Folk kunne jo ikke gå på et apotek å kjøpe medisiner som er lagd på en fabrikk den gang. De måtte de lage medisinene selv, blant annet av urter og planter de fant i naturen.

Skulle helst være nakne

Rundt sankthans mente de at blomstene hadde ekstra mye kraft. De ville derfor virke bedre som medisin, mente de.

Og for å øke den magiske effekten av plantene, skulle de som plukket dem helst være nakne, forteller forskeren.

Ifølge tradisjonen skulle den som var husmor på en gård «vekke opp» åkeren til sankthans for at avlingene skulle bli gode og de kunne få mye mat.

Hun gikk da rundt alle åkrene. Ved hver av dem tok hun et par strå og noen blomster, som hun bandt sammen i en krans.

Dette er altså bakgrunnen for at vi binder blomsterkranser til sankthans, forteller Baklid.

Blomster under puta

Det var mye magi forbundet med sommerblomster før i tiden.

Hvis en jente plukket sju forskjellige ville sommerblomster å la dem under puta på sankthansaften, ville hun drømme om den hun skulle gifte deg med.

Religiøs høytid

I dag er det ikke lenger så mange som feirer sankthans i Norge, men da Norge var et katolsk land, var sankthans blant de aller helligste dagene i året.

Dagen er et minne om fødselen til døperen Johannes som døpte Jesus. Da Norge brøt med den katolske kirken på 1500-tallet, fortsatte sankthans å være helligdag. Dagen var hellig fram til 1770.

– Etter hvert smeltet den religiøse og den folkelige måten å feire sankthans på sammen, forteller Baklid.

Powered by Labrador CMS