Mange gjør en stor jobb for at du skal få vann ut av krana. Og enda mer jobb må til for å rense det skitne vannet før det slippes ut i elver og sjøer. (Foto: nikkytok / Shutterstock / NTB scanpix).
Mange gjør en stor jobb for at du skal få vann ut av krana. Og enda mer jobb må til for å rense det skitne vannet før det slippes ut i elver og sjøer. (Foto: nikkytok / Shutterstock / NTB scanpix).

Vi sløser med vannet i Norge. Det er dårlig for klima og miljø

Men har vi ikke nok vann i Norge? Er det noen grunn til å spare på vannet?

Publisert

Pleier du å la vannet renne når du pusser tenner? Lar du krana stå åpen mens du henter et glass? Trykker du på den store knappen når du har vært på do, selv om du bare har tisset?

I så fall er du ikke alene.

Hvert døgn bruker hver nordmann 180 liter vann, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er nesten dobbelt så mye som danskene, som er nede i 100 liter i døgnet, ifølge den danske vannselskapet Danva.

Men er det egentlig noen grunn til å spare på vannet i Norge? Kan vi spare penger? Strøm? Eller miljøet?

Vi spurte Oslo kommune og de ga et tydelig svar.

Ja, vi bør spare på vannet. Ja, vi kan spare penger og strøm. Ja, det er bra for miljøet å spare på vannet.

Det svarer Frode Hult i en e-post. Han jobber i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Her ser vi inngangen til et anlegg som renser vannet før vi kan drikke det. Selve anlegget ligger inne i fjellet og under bakken. (Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)
Her ser vi inngangen til et anlegg som renser vannet før vi kan drikke det. Selve anlegget ligger inne i fjellet og under bakken. (Foto: Cornelius Poppe / Scanpix)

Det ligger mye arbeid bak vannet som kommer ut av krana, og enda mer arbeid må gjøres etter at det har rent ned i sluket.

Påvirker miljøet

Mange ikke er klar over at vannet vi bruker påvirker miljøet. Det sier forsker Christian Vogelsang ved Norsk institutt for vannforskning.

Det er store forskjeller fra sted til sted, hvor mye vannet i krana belaster miljøet. Men mange ting er likt.

I hele landet blir vannet renset to ganger.

Først blir drikkevannet renset før det blir pumpet inn i hjemmene våre. Så blir vannet renset igjen før det slippes ut i fjorder, innsjøer eller elver.

De to omgangene med rensing krever masse strøm, men det merker de fleste av oss ingenting til.

Kommunen betaler

For når vi bruker kaldt vann hjemme, betaler vi ikke for det selv. Det gjør kommunen, som må bruke mye penger på strøm for å gi deg dette vannet.

Vannet skal pumpes både inn og ut av husene våre. Det krever mye strøm, forteller Frode Hult.

For vannet klarer ikke renne av seg selv helt fra vannkilden inn til hjemmet ditt. Og når du trekker ned i do eller vaskemaskinen blir tømt for vann, så renner heller ikke vannet ned til renseanlegget på egen hånd.

Rensing av vannet krever mye energi

På vei ut av huset ditt blander drikkevannet seg med matrester, sjampo, vaskemiddel, tiss og bæsj. Alt dette vannet som kommer ut av husene våre, blir kalt avløpsvannet.

Avløpsvannet må bli grundig renset, for det havner nemlig i en fjord, innsjø eller elv nær deg – og da må det være rent.

Det finnes tre måter å rense vannet på: mekanisk, kjemisk og biologisk. De store renseanleggene bruker gjerne alle tre måtene.

Det er en stor jobb å rense vannet som renner ut av boligene våre for avføring, urin, såpe, matrester og andre avfallsstoffer, før det slippes ut i elver, vann eller fjorder. Bildet er fra Bekkelaget renseanlegg i Oslo (Foto: Terje Bendiksby / Scanpix)
Det er en stor jobb å rense vannet som renner ut av boligene våre for avføring, urin, såpe, matrester og andre avfallsstoffer, før det slippes ut i elver, vann eller fjorder. Bildet er fra Bekkelaget renseanlegg i Oslo (Foto: Terje Bendiksby / Scanpix)

Så mye rensing krever strøm.

Men det er flere ting som ikke er bra med at vi bruker mye vann.

Klimagasser

Renseanleggene bruker strøm, bakterier og kjemikalier. De bruker også lastebiler for å frakte ting til og fra anleggene. Alt dette lager klimagasser, som CO2, metan og lystgass.

Disse klimagassene blir sluppet ut i lufta, og det er ikke bra.

Hvis vi bruker mindre vann, kan renseanleggene bruke mindre strøm, kjemikalier og biler – og det ville være bra for miljøet.

Går glipp av godsaker i do

Men at vi sløser med vannet er også dårlig for bonden.

Når vi går på do, havner tiss og bæsj i kloakken. Dit havner også nyttige stoffer, som nitrogen og fosfor.

Disse stoffene blir laget om til slam, som er en brun guffe, og lagt ut på bondens åkre. Særlig fosfor og nitrogen er sunn mat for planter og dyr.

Men alt vannet vi bruker, tynner ut de nyttige stoffene som havner i kloakken. Da blir det vanskeligere å bruke dem i jordene.

Alt vannet vi bruker, tynner ut både de farlige og nyttige stoffer som kommer fra husholdningene våre.

Og tynt vann er vanskeligere å bruke til noe nyttig.

Når kloakken tynnes ut med mye vann er det vanskeligere å gjenvinne nyttige stoffer avføring og urin. Bildet er fra Oslos avløpsrør under Kongensgate. (Foto: Heiko Junge / Scanpix)
Når kloakken tynnes ut med mye vann er det vanskeligere å gjenvinne nyttige stoffer avføring og urin. Bildet er fra Oslos avløpsrør under Kongensgate. (Foto: Heiko Junge / Scanpix)

Dette ville altså ha vært enklere om vi ikke tynnet ut kloakken vår med så mye vann.

Tips for å spare på vannet:

  • Slå av rennende vann mens du pusser tenner
  • Tiss i dusjen på morgenen fremfor å gå på do
  • Bruk «spareknappen» på toalettet når du har tisset
  • Skrap matavfall av tallerkener uten å skylle før du setter dem i oppvaskmaskinen
  • Vask kun fulle vaskemaskiner
  • Invester i vanngjerrige vaskemaskiner og oppvaskmaskiner
  • Aldri vann gressplener
  • Vanne blomster og busker med kanner

Kilde: Oslo kommune

Har vi nok vann?

Men hva med forsyningen av vann? Kan vi gå tom for vann i dette landet?

− Det er få som opplever at drikkevann er en mangelvare i Norge. Men med klimaendringer kan det skje oftere. sier forsker Vogelsand.

I byer med mange folk, som Oslo, kan det bli press på drikkevannet. Og da er sparing på vannet nødvendig og nyttig.

Vi ser ikke vannet

Hult i Oslo kommune mener at vi bør vite mer om drikkevannet vårt og om hvor viktig det er å spare på vannet.

Kommunen har forsøkt å fortelle Oslo-folk om at vannet er verdifullt.

Men det høye vannforbruket tyder på at budskapet ikke har nådd frem.

Vann er billig i Norge, og de fleste av oss er nok mer opptatt av om drikkevannet er trygt enn om vi sløser med det.

Forsker Vogelsang mener at vi ikke kan nok om arbeidet bak drikkevannet vårt.

Det meste skjer under bakken, i rør og på renseanlegg. Og når vi ikke kan se det, skjønner vi ikke hvor viktig det er, mener forskeren.