Orkanene «Helene» og «John» sammen den 25.september.

I høst traff «Helene» og «Milton» USA. Kan slike orkaner komme til Norge?

Noen orkaner trenger varmt vann, mens andre trenger at kald og varm luft krasjer.

Publisert

Denne høsten traff de kraftige orkanene «Helene» og «Milton» sørøstlige deler av USA. De førte til store ødeleggelser. Sterke vindkast, masse regn og oversvømmelser har ødelagt bygninger og natur. 

«Helene» ble på sitt sterkeste en kategori 4-orkan og vinden blåste i opptil 225 kilometer i timen og minst 230 mennesker mistet livet, ifølge VG. Det gjør den til den dødeligste orkanen i USA siden «Katrina» i 2005. Den gangen døde 1.392 personer.

Ekspertene trodde at orkanen «Milton» kunne bli enda kraftigere. Mange fryktet at den ville bli en kategori 5-orkan. 

Det er den høyeste kategorien. Millioner av mennesker fikk beskjed om å dra fra hjemmene sine. Heldigvis ble ikke orkanen så kraftig som forventet, men likevel mistet minst 17 mennesker livet, ifølge amerikanske NBC.

Men kan så sterke orkaner komme til Norge? 

Hvor kraftige er orkaner?

Orkaner får et tall etter seg etter det som kalles Saffir-Simpsons-skalaen. Tallene kommer av vindstyrken orkanen har.

  • Kategori 1: Mellom 117 og 153 kilometer i timen
  • Kategori 2: Mellom 153 og 176 kilometer i timen
  • Kategori 3: Mellom 176 og 208 kilometer i timen
  • Kategori 4: Mellom 208 og 245 kilometer i timen
  • Kategori 5: Alt over 248 kilometer i timen
  • Orkaner fra kategori 3 anses som store orkaner. (SNL)

Hva skal til for å danne en tropisk orkan?

Orkanene som traff USA, var det som heter tropiske orkaner. 

De dannes over varme og fuktige områder nær ekvator. For at en slik orkan skal komme, må havet være minst 26,5 grader varmt helt ned til 50 meters dyp. Da blir det mye vanndamp. Dampen fungerer som et slags drivstoff for orkanen.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss sier at en tropisk orkan er som en støvsuger. Lufta «suger» opp fuktigheten fra det varme vannet. 

Når den fuktige luften stiger, blir den kaldere og fordamper. Det danner tunge stormskyer og regn. Fordampningen gir orkanen krefter til å fortsette å vokse. 

Orkanen «Milton» hadde et tydelig øye, som vinden blåser rundt.

Siden jorda snurrer rundt og rundt, blir det kraftige vinder som går rundt midten av orkanen. Midten kalles orkanens «øye» og her inne er det nesten helt vindstille. 

I området utenfor, i orkanens vegger, er vinden på sitt kraftigste. Det er her orkanen er farligst.

Så lenge orkanen har tilgang på varmt vann og vanndamp, kan den holde seg i gang og bevege seg. Når den treffer land eller områder med kaldere hav, blir den svakere.

Statsmeteorolog Kristian Gislefoss.

Kan tropiske orkaner komme til Norge?

Ifølge Gislefoss kan ikke slike tropiske orkaner komme til Norge.

– Norge mangler den høye temperaturen og tilgangen på den mengden vanndamp som den tropiske orkanen trenger, forteller han til ung.forskning.no.

Sannsynligheten for at tropiske orkaner vil nå Norge, er ekstremt liten på grunn av det kalde vannet i havet området rundt landet vårt. 

Selv om disse orkanene altså ikke kan komme til Norge, kan restene av dem komme mot oss. Da har heldigvis orkanen mistet mye av kraften på grunn av det kalde vannet i havet her.

Men vi får likevel kraftig vind og mye regn. Dette skjer nesten hvert år. 

Den kraftigste orkanen i Norge

Vi har hatt noen kraftige stormer her i Norge også.

I 1992 ble Nordvestlandet truffet. Det som ble kalt for Nyttårsorkanen regnes som den kraftigste orkanen som har rammet Norge. 

Mellom 50.000 og 60.000 bygninger ble skadet av orkanen. Forskere har regnet ut at en så kraftig orkan vil kunne treffe Norge hvert 200. år. 

Ifølge Gislefoss var Nyttårsorkanen en kategori 3-orkan.

Nyttårsorkanen på vei inn mot Nordvestlandet.

Vindkastene som traff landet vårt da, kom fra det som kalles en ekstratropisk orkan.

De blir ikke like kraftige som tropiske orkaner. 

De dannes når kald luft fra nord møter varm luft fra tropene. Den kalde luften presses sørover, mens den varme luften går nordover. De store forskjellene i temperatur lager vind som blåser i ulike retninger på forskjellige høyder. Det fører til virvler høyt oppe i lufta som gir orkanen energi til å snurre rundt og vokse. 

Tropiske orkaner beveger seg sakte, og det gir dem større sjanse til å ødelegge hus og natur. Det at de er så trege gjør også at det kan regne veldig mye noen steder. Det gjør at det kan bli kraftig flom og jordskred. 

Ekstratropiske orkaner beveger seg raskere og over større områder. Det gjør at de ikke rekker å ødelegge like mye på ett sted. 

Denne seilbåten blåste opp på en parkeringsplass i Molde da orkanen "Dagmar" traff i 2011.

Klimaforsker Rasmus Benestad forteller at de to orkantypene kan føre til forskjellige ødeleggelser. Tropiske orkaner ødelegger med flom og regn. Orkanene som kan treffe Norge, ødelegger med vind. Særlig ille kan det bli når vinden blåser gjennom en dal. 

Gislefoss sier at det er lite sannsynlig at vi kommer til å se en kategori 5-orkan her i Norge, men at vi aldri kan si aldri. 

– Foreløpig har de norske orkanene kommet opp til et sted mellom 2 og 3. Disse tilfellene er allerede sjeldne, sier han.

Klimaforsker Rasmus Benestad sier at det ikke er noen tydelige tegn på at det blir flere orkaner her i nord.

Både Gislefoss og Benestad er enige i at vi nordmenn ikke trenger å bekymre oss over at det skal komme tropiske orkaner hit. Da må det bli veldig mye varmere her. 

– Det er ganske urealistisk, selv med global oppvarming. Det er ingenting som tyder på at vi skal få tropiske orkaner her til lands, forteller Gislefoss. 

Foreløpig har det ikke blitt forsket mye på hvordan de ekstratropiske orkanene, altså de som kan treffe Norge, kan bli påvirket av klimaendringer. 

– Noe bevis tyder på at ekstratropiske orkanene flytte seg litt lenger nordover. Men vi har ikke sett tydelige tegn på at det kommer til å bli flere av dem, forteller Benestad.

Powered by Labrador CMS