Unnur Sande Eidsvold er daglig leder på Vega Scene. – Vi er heldige som har en bit av naturen på taket vårt, sier hun.

– Takene våre kan funke som svamper, sier forsker

Regnvannet kan brukes i stedet for å flomme over i gatene.

Når det pøser ned i byene våre, kan det fort bli kaos.

Gatene blir oversvømt og bussene må stoppe opp.

Etter hvert finner vannet veien ned i rørene og ut i havet. Kan vi heller fange opp og bruke vannet?

Ja, mener forskerne.

Ung.forskning.no sjekker ut hvordan det kan gjøres.

Vann samler seg opp i gatene når det regner mye. Det kan føre til oversvømmelse i kjelleren og stans i trafikken.

Kronen på verket

Unnur Eidsvold Sande er daglig leder på Vega Scene i Oslo. 

Bygget deres er fullt av kinoer og scener. 

Går du opp en trapp og ut på taket, kommer du til en blomstereng.

– Taket er kronen på verket, sier hun.

Eidsvold Sande står med paraplyen i hånda, mens plantene suger til seg regnet.

Taket på det kongelige slott er flatt og kunne egnet seg som et grønt tak.

2000 fotballbaner

– Det blir tettere mellom bygg i byene, mens på takene er det masse plass, sier Ingrid Aas Myhr. 

Hun er vanningeniør og har forsket på taket på Vega Scene.

– Takene våre kan funke som svamper, sier Aas Myhr.

Oslo-takene har plass til hager og enger som kan fylle 2000 fotballbaner, ifølge Oslo kommune.

De kan bli viktige for framtiden.

– Vi kommer til å få mer kraftig regn, sier hun. 

Hagen suger til seg regnvannet på taket.
Ingrid Aas Myhr er vanningeniør. Hun har forsket på taket på Vega Scene.

Oversvømmelse og vannskader

Vi har rør under bakken som fanger opp mye av regnskyllet. 

– Rørene er ikke så store og fungerer best når det regner lite om gangen, sier hun. 

Når det kommer mye regn samtidig, fylles rørene opp.

Det kan føre til oversvømmelse og dyre vannskader.

Blågrønne og grønne tak kan hjelpe.

– Blågrønne tak fungerer som et badekar med halvveis åpen propp, fylt med jord, lavastein og blomstereng, sier Aas Myhr.

Plantene suger opp vann ved lite regn. Ved mye regn fylles hulrommene mellom lavasteinen med vann. Så slippes vannet gradvis ned til rørene under bakken.

– Grønne tak har planter som absorberer så mye vann som mulig, sier hun.

Med flate og harde tak renner vannet ut i gatene våre.

Vi må ta tak

– Vi trenger flere av disse takene, sier Berit Time, sjefforsker ved SINTEF.

Byene blir tettere og får mer asfalt. Vannet må fanges opp et sted.

Det er ikke bare Norge som må finne gode løsninger på store vannmengder.

I Amsterdam i Nederland er de bekymret for oversvømmelser. 

Der fanger de opp vannet på takene – og noe av det brukes til doene i bygget.

– Bruker vi regnvannet på den måten i Norge også?

– Nei, ikke foreløpig. Men det er til inspirasjon, sier Time.

Berit Time er sjefforsker i SINTEF.

Slottet kan ha grønt tak

Blågrønne og grønne hager passer best på flate tak.

– Kunne det fungert på Slottet i Oslo?

– Ja! Det er en god idé.

Slottet ligger på en høyde, så de har ikke problemer med oversvømmelse. Derfor trenger de ikke et blågrønt tak.

– Slottet kunne hatt et grønt tak, sier Time.

Da kan taket gjøre opp for den store og grusete slottsplassen.

– Tenk at regnvannet lander på blomsterenga i stedet for i sluket, sier hun.

På den måten får vi med oss planter, blomster og insekter.

– Grønne tak høres moderne ut, men det blir jo litt som hyttene med gress på taket?

– Ja, det er sant. Men nå får vi dem inn i byene, sier Time.

Powered by Labrador CMS