Alle verdens land er enige:

Vi må vekk fra olje og gass. Vi må få strengere regler om plast.

Kloden skal ikke bli mer enn to grader varmere enn den var før vi begynte å bygge fabrikker. 

Men hvor bestemmes alt dette?

Jo, mye av det bestemmes på klimatoppmøtene. Her møtes mange tusen folk for å finne løsninger på klimakrisa.

Maria T. Mjaaland fra Oslo er en av dem.

FNs klimatoppmøte

FN holder et årlig møte der land samles for å forhandle om løsninger på klimakrisa. 

Deltakerne diskuterer hvordan vi best kan begrense global oppvarming – en trussel som vil påvirke oss alle.

Neste klimatoppmøte er  11. til 22. november i Aserbajdsjan.

(Kilde: FN)

Hva er en ungdomsdelegat?

Norge sender ungdomsdelegater til store, internasjonale møter, slik som FN sine klimatoppmøter.

Det er fordi unge skal bli hørt i saker som handler om deres framtid.

(Kilde: LAU)

Verden står på spill

– Det føles som at verden står på spill der, sier hun.

Hvert år blir unge folk sendt til FNs klimatoppmøte. Denne gangen skal de til Aserbajdsjan i Asia.

– Jeg skal representere andre barn og unge fra Norge, sier Mjaaland.

Hun har sendt inn søknad og blitt intervjuet for å få være med.

– Maria var den som kom sterkest ut blant søkerne i år, sier Martine Tønnesen. Hun er generalsekretær i LNU. De velger hvem som drar.

Forsket på unge stemmer

– Hvorfor må unge være med i klimadebatten?

– Unge bryr seg spesielt om rettferdighet. Det henger sammen med klima, sier Karen O'Brien. 

Hun har forsket på unge stemmer i klimakampen.

– Tenk at de som ikke forurenser, er blant dem som blir påvirket mest, sier Mjaaland.

Det gjelder blant annet for folk fra byen Jacobabad i Pakistan.

Folk der slipper ut lite klimagasser, men så er de ofre for klimaforandringene likevel.

– Når rettferdighet er motivasjonen, kan vi nå langt, sier forsker O'Brien.

Unge ser andre muligheter

O'Brien sier at voksne kan tenke at det er vanskelig å endre situasjoner og folk.

– Unge tar ikke ting for gitt og ser ofte andre muligheter, sier O'Brien.

Som da Hamar manglet sykkelvei og ingenting skjedde.

Da malte unge miljøaktivister opp en sykkelvei midt på natta.

– Forskningen vår viser hvor viktig det er å gi unge en stemme og plass til å drive frem endringer, sier hun.

Da er unges deltakelse på FNs klimatoppmøte en god start.

Rik og klimaversting

– Hvis du kunne be alle på kloden om å gjøre tre ting for klimaet – hva ville det vært? 

– Det første jeg tenker, er at folk på kloden har veldig ulike liv, sier Mjaaland.

Det finnes mennesker som nesten ikke forurenser.

Så har du den rikeste prosenten. De sto for 16 prosent av utslippene i 2019, ifølge en Oxfam-rapport.

– De som slipper ut mest, må også kutte mest, sier Mjaaland. 

Vi må skjerpe oss

Andre punkt er å gå vekk fra kjøtt.

– Kjøttproduksjonen fører til store utslipp, sier hun.

Tredje punkt er å låne av hverandre.

BUA er et sted der kan låne utstyr til sport, lek og friluftsliv helt gratis.

– Vi må skjerpe oss. Norge er et av landene i Europa med høyest forbruk, sier hun.

Oljelandet Norge

– Hvordan er det å komme fra et land med så mye olje, på et klimatoppmøte?

– Jeg er der for barne- og ungdomsorganisasjonene. Der er ikke alle enige i hvordan Norge lager olje, sier hun.

Mjaaland synes at Norge skal ta skikkelig ansvar.

– Og hvis det finnes et sted der vi kan komme med gode løsninger, så er det på klimatoppmøtet, sier hun.

LES OGSÅ

Ung klima­aktivist: – Jeg har blitt arrestert og har betalt bøter

Stor undersøkelse: Mange tror at naboen bryr seg mindre om klima