For noen hundre år siden var det en liten istid. Kan vi lære noe av den?
Å fjerne alle trærne eller jakte på hekser er nok ingen god oppskrift på å håndtere klimaendringene i dag, men vi kan likevel lære noe av den lille istiden, ifølge forsker.
Det er kanskje lett å tenke på mammuter når man hører ordet istid, men de fantes ikke under den lille istiden.
Den lille istiden blir brukt for å beskrive klimaet på 1600-,1700- og 1800-tallet.
– Den lille istiden er den perioden hvor vi sist opplevde en rask klimaendring. Hvor det var kaldere heller enn varmere, forteller Dominik Collet som forsker på klima- og miljøhistorie ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at klimaet endret seg av naturlige årsaker under den lille istiden, men at endringene i dag er menneskeskapte.
Selv om menneskene den gangen måtte takle kulde, ligner måten folk reagerte på litt på slik vi reagerer i dag.
Mat er viktig
Slik som nå diskuterte også folk under den lille istiden hvordan de skulle få tak i nok mat.
Folket fikk også råd om hva de burde spise, og ikke alt var populært.
– Det var ikke veldig populært da folk fikk beskjed om å spise potet, men i dag er potet veldig vanlig å spise. Det kan minne litt om kostholdsrådene vi har i dag. Eller forslag om å spise insekter. Det er ikke populært, men kanskje verdt det, sier Collet.
Det er ikke så lett å endre seg og begynne med noe nytt. Sånn er det også i dag.
– Dagens diskusjon om å spise vegansk er også ganske likt. Det å endre spisevaner, er noe vi kanskje kan lære av i dag, og kanskje være litt mindre skeptiske til?
– Mennesker har alltid vært litt skeptiske til nye ting som kanskje kan være bra for klima, men historisk så viser det oss at det også kan være en bra ting å endre seg, forteller Collet.
Ikke alle ideer er gode
Å skylde på noen andre er som regel ikke en god løsning, og det viser også historien.
– Det var noen som fikk skylden for klimaendringene. Vi har funnet garnnøster som hekser skal ha brukt til å påvirke været. Det var lett å skylde på minoriteter. Det ser vi også i dag, at man skylder på andre så man selv kan fortsette som vanlig, forteller Collet.
Det finnes også de som kom med noen ideer som vi i dag kan være ganske glade for at ikke ble gjennomført.
– Gerhard Schøning foreslo at vi skulle løse klimakrisen ved å fjerne alle trær i Norge. Det ville gjøre Norge mye varmere, tenkte han. Det er et eksempel på et forslag som i dag virker urealistisk, men som de vurderte, sier Collet.
Schøning levde på 1700-tallet og regnes som Norges første profesjonelle historiker. Han var rektor ved katedralskolen i Trondheim, professor ved Sorø akademi og jobbet også som riksarkivar i København.
Endring tar tid
For noen kan det virke som om de voksne kanskje ikke hører etter.
– Den unge generasjonen føler nok også at deres protester ikke blir hørt. Hvis du ser på det historisk så tar disse tingene lang tid. Folk protesterte da administrasjonen i Norge ikke gjorde nok under den lille istiden. Det kan ta flere tiår, men noen ganger så har det noe å si, sier Collet.
Derfor er det viktig at man ikke gir helt opp, selv om det kan være vanskelig.
– Det kan føles som at det er lite som hjelper. Men, hvis vi ser på det historisk, så kan vi se at det er noe du kan gjøre. Du kan engasjere og oppfordre andre til å bry seg. Du kan gjøre mindre ting som å endre spisevaner, som man har sett at man har gjort før.
