Ikke alle blir født helt som jente eller gutt
Noen ganger oppdages det når man blir født, mens noen må vente til de kommer i puberteten eller prøver å få barn.
Du har sikkert lært at vi mennesker blir født som enten gutt eller jente.
Men dette gjelder ikke alle.
Innenfor medisin brukes begrepet variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (VKK).
– Noen ganger blir det vi har lært på skolen om at kjønn er helt enkelt delt i to, utfordret, sier forsker Line Merete Mediå som jobber som forsker ved senter for sjeldne diagnoser.
Men hva betyr det?
Feil i kromosomer, hormoner eller gener
Det legene kaller variasjon i kroppslig kjønnsutvikling kan bety flere ting.
– Det er en samlebetegnelse som brukes om de av oss som er født med et kjønnsorgan, hormoner eller kromosomer som er litt annerledes enn det vi typisk forbinder med en kvinnekropp eller mannskropp, sier Mediå.
Hormoner er som små beskjeder kroppen din bruker for å kontrollere forskjellige funksjoner.
Hormonene kontrollerer mange forskjellige ting, som for eksempel puberteten, vekst, blodtrykk og følelser.
Kromosomer arver vi fra foreldrene våre. De er oppskriften på hvordan celler skal bygge og vedlikeholde kroppen vår.
Kromosomene bestemmer mye av hvordan vi skal se ut og fungere.
Altfor tidlig pubertet
Rundt 1 av 2.000 av oss er ikke helt gutter eller jenter når vi blir født. Dette kan man oppdage ved fødsel, når man kommer i puberteten eller når man prøver å få barn.
Hvis man kommer veldig tidlig eller veldig sent i puberteten, kan det være derfor.
Men puberteten er ulik for alle. For noen kommer den tidlig, og for andre kommer den sent. Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt.
For eksempel hvis du kommer for tidlig i pubertet fordi du har en annerledes kjønnsutvikling, så stopper puberteten tidlig også. Det kan gjøre at du ikke vokser og blir like høy som det du skulle ha gjort.
Dette er ikke et stort eller alvorlig problem, men kan være et tegn på at noe er galt med kjønnsutviklingen.
Alle får tildelt et kjønn
– Alle barn som fødes i Norge med en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, får tildelt et kjønn, gutt eller jente, slik som alle andre barn som blir født, sier Mediå.
Mediå forklarer det slik at når barn som blir født virker friske, er det tissen som avgjør om jordmor sier det er gutt eller jente.
– Men noen ganger er det ikke så enkelt, sier Mediå.
Hvert år fødes det mellom 5 og 15 babyer i Norge der legene ikke greier å se hvilket kjønn barnet har ved å bare se på tissen.
– For eksempel hvis barnet har en forstørret klitoris som kan se ut som en guttetiss. Da kan helsepersonell bli usikre, og de må gjøre noen flere undersøkelser av barnet.
For lite av livsviktige hormoner
Noen ganger kan barnet være født med det som heter medfødt binyrebarksvikt.
– Da lager kroppen til barnet for lite av to livsviktige hormoner, som igjen gjør at kroppen produsert for mye av det mannlige kjønnshormonet i graviditeten. Det gjør at klitoris vokser litt mer enn det vi vanligvis ser hos jentebarn.
– Når barnet blir født, og dette oppdages, starter barnet på medisiner for å erstatte de hormonene det mangler. Når behandlingen er kommet i gang, vil barnet vokse opp og leve et normalt liv så lenge det tar medisinene sine.
Men det er ikke alle som trenger medisinsk behandling.
For eksempel så kan man oppdage at noe er galt når man ikke får mensen.
– Jenta kan være helt frisk, men har ikke livmor og kan derfor ikke få barn på samme måte som de fleste kan.
– Å ha en variasjon i kroppslig kjønnsutvikling trenger ikke å bety at du føler deg syk. Det er bare en variasjon av hvordan kroppen utvikler seg i det som vi tradisjonelt beskriver som en mannekropp eller kvinnekropp, sier Mediå.
