Parisavtalen er en viktig avtale som skal få landene til å forurense mindre.

Men hva skjer om land ikke følger avtalen likevel? Kan de straffes?

Ung.forskning.no ser nærmere på saken.

Alle må være enige

I et land har man politi som kan straffe brudd på loven.

I Norge kan man saksøke staten hvis de gjør noe som ikke er bra for klima. 

Det står faktisk i Grunnloven at naturen skal vernes for kommende generasjoner.

Hvis et selskap dumper gift i fjordene er dette et brudd på denne loven. 

– Men det finnes ikke internasjonalt, sier Håkon Sælen. Han forsker på klimapolitikk ved Cicero.

Verdens land har ikke blitt enige om å ha et «klimapoliti». 

Og så lenge landene ikke blir enige om det, har vi det heller ikke. 

Det gjør at det er vanskeligere å få til et klima- og miljøsamarbeid i verden enn det er i et land.

– Hvis et land skader miljøet i et annet land eller i havet, kan de straffes selv om de ikke er med på en avtale, forteller Christina Voigt. Hun forsker på internasjonal miljørett ved Universitetet i Oslo.

Et eksempel kan være å dumpe søppel i havet, det er ikke lov.

Parisavtalen

Målet med Parisavtalen er at alle landene i verden skal gå sammen for å gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene.

196 land har skrevet under på avtalen. 

De har blitt enige om å holde temperaturen på jorda under 2 grader varmere enn det var før vi begynte med store fabrikker. Det skjedde på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet. 

Ifølge avtalen, skal vi aller helst holde temperaturen under 1,5 grader varmere enn den var da. 

I 2025 er avtalen ti år gammel, men det er fortsatt en lang vei å gå før vi når målet. 

– Det landene har lovet i Parisavtalen er ikke ambisiøst nok til å nå målene i avtalen, sier Sælen. 

Landene ligger etter. De har ikke gjort alt de har lovet for klimaet.

– Utslippene er ganske mye høyere enn det skulle vært. Vi trenger egentlig noe mer effektivt, sier Sælen.

Egne regler

I EU skal de gjøre lovene strengere for klimautslipp.

Hvis selskaper handler varer fra et land som ikke har like strenge regler for klimautslipp, så må selskapet betale en toll.

Sælen forteller at denne tollen er der av to grunner.

Den ene er at industri i EU ikke skal til flytte til andre land som har mindre klimavennlig produksjon, og den andre er at den skal presse andre land til å redusere sine utslipp.

Han har tro på at dette kan funke, fordi det er en regel som EU selv har bestemt, og ikke en straff fra en avtale som Parisavtalen. 

Å skade miljøet kan bli ulovlig

Internasjonalt diskuteres det om alvorlig miljøskade skal bli en internasjonal forbrytelse, forteller Voigt.

Landene Vanuatu, Samoa og Fiji har kommet med forslaget.

Alle landene er øystater og er sterkt påvirket av klimaendringene.

Hvis forslaget blir godtatt vil man kunne straffe personer som har gjort skade på miljøet.

Det kan være ledere i store selskaper som har høyt utslipp, eller lederen i et land.

Det er den internasjonale straffedomstolen som vil kunne straffe land. 

Siden forslaget er såpass nytt vet man ikke hvordan de som begår forbrytelsen skal straffes.

Bør vi straffe land?

Så hvorfor blir ikke landene i verden enige om at det er lurt med et klimapoliti?

På den måten ville de kanskje tatt klima mer alvorlig.

Forskeren Håkon Sælen forteller at det er ulike grunner.

Land som har mye olje ønsker ikke en streng avtale. 

Det gjelder også fattigere land som ikke har like mye penger eller muligheter til å gjøre endringer.

Det kan oppleves urettferdig om fattige land også skal straffes av et klimapoliti.

– Til syvende og sist må klimaproblemet løses gjennom samarbeid mellom stater, sier Voigt. 

Hun mener at samarbeid er lurere enn straff.