Blir du noen ganger sliten av å gjøre skoleoppgaver? Nå har forskere prøvd å se hva som skjer i hjernen når vi tenker hardt lenge.

Hvorfor blir du sliten av å tenke hardt?

En ny studie kan gi hint. Men det trengs mer forskning.

Publisert

Kanskje blir du sliten etter en lang dag på skolen?

Du har hverken løpt eller slitt ut kroppen, men likevel kan du kjenne deg utmattet. Kanskje frister det mest å se på TV eller slappe av en liten stund etter at du kommer hjem.

I en ny studie har forskere prøvd å finne ut hva som skjer når vi blir slitne i hodet.

Hva skjer i hjernen?

Forskerne hadde en idé.

Kan det hende at vi blir slitne fordi hjernen begynner å få lite av et stoff den trenger?

Eller kanskje har det bygget seg opp for mye av et stoff som kan være skadelig og som hjernen trenger tid til å rydde opp i?

Vanskelige eller lette oppgaver

Forskerne fikk med 40 deltakere i et eksperiment.

24 av dem ble satt til å gjøre vanskelige oppgaver på en data-skjerm. Resten gjorde de samme oppgavene, bare at de var mye lettere.

Deltakerne gjorde oppgaver i hele seks timer, med noen korte pauser.

Forskerne sjekket hva som skjedde i hjernen deres underveis.

De undersøkte hjernen til deltakerne med en teknikk som kalles MR spektroskopi. Da kan de få informasjon om molekyler som hjernen bruker.

Bygget seg opp et stoff i hjernen

Det viste seg at det bygget seg opp mer av et stoff i hjernen hos de som måtte tenkte hardest.

Dette stoffet var glutamat. Nerveceller i hjernen bruker molekylet til å sende signaler til andre celler. Det brukes i store mengder.

Men for mye av stoffet kan forstyrre nerveceller eller til og med være skadelig for dem.

Kontrollerer innfall

Forskerne så at det ble mer av dette stoffet i et hjerneområde som kalles Lateral prefrontal cortex. Da hos gruppen som gjorde vanskelige oppgaver.

Lateral prefrontal cortex er en del av hjernen som blant annet er viktig for å kontrollere innfall vi får.

Når du løser oppgaver i timen, får du kanskje lyst til å gjøre andre ting, som å sitte på mobilen, spise eller gå et annet sted. Men det kan du ikke. Det er dette hjerneområdet med på kontrollere.

Lite penger for liten innsats

Underveis i eksperimentet fikk deltakere også velge hva slags premier de ville ha.

De kunne velge å få lite penger raskt og med liten innsats. Eller de kunne få mer penger om de ventet lenger eller la inn mer innsats.

Valgene handlet om å sykle på treningssykkel, gjøre flere vanskelige oppgaver eller ventetiden for å få pengene.

Det viste seg at de som gjorde de vanskeligste oppgavene, oftere valgte det enkleste: å få mindre penger med liten innsats. Det er et tegn på at de var slitne i hodet og gjorde mer impulsive valg.

Kanskje blir det litt det samme som når man velger å slenge seg på sofaen istedenfor å gjøre noe nyttig etter en lang dag.

Blir vanskeligere etter hvert

Deltakerne ble også bedt om angi hvor slitne de følte seg underveis i forsøket. Her var det ikke forskjell mellom gruppene. Begge grupper følte seg mer og mer slitne utover dagen.

Forskerne foreslår at det å tenke hardt over lang tid kan gjøre at det bygger seg opp for mye av et stoff i hjernen.

Vi må hele tiden fortrenge fristelser om å gjøre noe som er mindre krevende.

Etter hvert blir dette vanskeligere, fordi hjernen vil helst ikke ha mer opphoping av dette stoffet, og vi føler oss slitne.

Hvile og søvn

Hva kan man gjøre når man er utslitt i hodet?

– Jeg ville brukt gode gamle oppskrifter: hvile og søvn! Det er gode bevis for at glutamat blir tatt bort fra synapser under søvn, sier Mathias Pessiglione, som var med på studien i en pressemelding.

Synapser er kontaktpunktene mellom nerveceller i hjernen.

Trenger mer forskning

Carmen Sandi er forsker ved Swiss Federal Institute of Technology Lausanne i Sveits. Hun synes studien er viktig.

Men hun påpeker at det trengs mer forskning for å finne ut om endringer i hjernen faktisk er årsaken til at man føler seg sliten, sier hun til Nature.

Også forskerne skriver at studien ikke kan bevise at det å være sliten i hodet skyldes et behov for å hindre opphopning av glutamat.

Skeptiske

Sebastian Musslick er hjerneforsker ved Brown University. Han tviler på at noe slikt som opphopning av glutamat vil vise seg å være årsaken til at vi blir slitne.

Kanskje det isteden har en funksjon, sier han til Science.

En annen forsker sier i samme nyhetsartikkel at han er skeptisk til ideen blant annet fordi mennesker ofte kan presse seg, selv om de er slitne i hodet.

Anna Kuppuswamy, forsker ved University College London, synes resultatene er lovende.

Hun påpeker at nivåene av glutamat ikke hang sammen med hvor slitne deltakerne sa at de følte seg. Det synes hun var litt skuffende.

Men det kan være fordi det ofte er forskjell mellom hvor sliten man føler seg og biologiske tegn, sier hun til The Guardian.

Kilder:

Powered by Labrador CMS