Når hjernen er ung gir det mulighet for å putte mye fint inn i den. Det blir derfor veldig viktig hvordan vi har det og hvordan vi bruker den.
Når hjernen er ung gir det mulighet for å putte mye fint inn i den. Det blir derfor veldig viktig hvordan vi har det og hvordan vi bruker den.

Det skjer en storrengjøring i hjernen hos tenåringer

Hjernen til en tenåring er nesten like stor som hos en voksen. Men den er på langt nær ferdig utviklet. Det foregår nemlig en gigantisk opprydding der inne.

Publisert

Når foreldre ikke får kontakt med tenåringene sine, sier de av og til at det er fordi tenåringens hjerne er «stengt på grunn av ombygging».

Men de som forsker på hjernen, mener at foreldre tar feil. Det er ikke en ombygging som skjer.

Det er en opprydding.

Og i denne oppryddingen skjer det mye viktig.

Mye skal kastes ut. Samtidig er det viktig å ta vare på det du har bruk for.

I noen perioder skjer det ekstra mye

Forskere vet mye mer om hjernen til folk nå enn de gjorde før. Det skyldes ikke minst at de har fått et apparat som kalles magnetresonanstomografi (MRI).

Det forteller Christian Krog Tamnes. Han jobber sammen med en gruppe forskere som vil forstå hva som skjer med hjernen til mennesker fra vi blir skapt, og helt til vi dør.

De finner blant annet at hjernen vår forandrer seg gjennom hele livet. Men at det skjer ekstra mye der inne i noen perioder i livet.

Det aller viktigste skjer før vi blir født og når vi er babyer. Da utvikler hjernen seg i rekordfart.

Amerikanske forskere har vist at størrelsen på hjernen øker med én prosent hver eneste dag i tiden rett etter fødselen. Men også i tenårene og langt inn i tjueårene er det store endringer på gang.

Vi må rydde i hjernen selv

Når vi er barn, lager vi for mange hjerneceller og koblinger mellom cellene. Barn har langt flere enn voksne, forteller Tamnes.

– Gjennom barndommen og tenårene må hver enkelt av oss rydde i disse koblingene. Unødvendige koblinger skal fjernes. Vi må rett og slett finne ut, hver for oss, hvilke celler som trenger å prate sammen og hvilke vi kan kvitte oss med, sier Tamnes.

De koblingene som er mye i bruk, blir sterke og raske.

De koblingene vi overser og ikke bruker, visner og forsvinner.

Store muligheter for å lære

Når hjernen til en tenåring endrer seg så mye, gir det mange muligheter for å putte fine ting inn i den.

Det blir derfor veldig viktig hvordan vi har det i disse viktige årene i livet.

Vi har store muligheter for å lære oss noe nytt når hjernen er ung.

Det er for eksempel mye lettere for et barn eller en ungdom å lære seg et nytt språk enn det er for en voksen.

Tamnes tror at mye av de mulighetene vi mennesker har for å lære skyldes at hjernen vår utvikler seg så langsomt i ungdomsårene.

Menneskehjernen utvikler seg nemlig veldig sakte sammenliknet med andre arter. Selv sjimpansen, som er en av våre nærmeste slektninger, er ferdig med å bygge hjerne lenge før oss.

Mer sårbare for negative opplevelser

I den lange tiden som går mens hjernen skal bli ferdig utviklet, er vi ekstra mottakelige for positive opplevelser.

Men vi blir også mer sårbare for negative ting, mener forskerne.

Har vi masse negative opplevelser, som for eksempel at vi blir utsatt for vold eller at foreldrene våre ikke passer på oss, kan det ha langvarige effekter på hjernen.

Mange psykiske sykdommer dukker opp i ungdomsårene. Selv om det helt sikkert har flere årsaker, så tror forskerne at det blant annet skyldes at det tar så lang tid å utvikle hjernen.