Stig Erlend Bjønnes (midten) spør ungdom om psykiske lidelser og behandlingen de får.
Stig Erlend Bjønnes (midten) spør ungdom om psykiske lidelser og behandlingen de får.

Blir behandlingen av psykiske lidelser bedre om ungdom får være med på å bestemme?

Alle har rett til å bestemme over seg selv, mener Stig Erlend Bjønnes.

Publisert

Stig vil finne ut hvordan helsetjenestene for ungdom kan bli bedre.

Han forsker på psykisk helse og ungdom og på behandlingen av psykiske lidelser.

Det viktigste spørsmålet hans er: Blir helsetjenestene bedre hvis ungdom er med å bestemme over behandlingen selv?

– Hvis ungdom skal være med å bestemme mer, trenger vi finne ut om hvordan det fungerer idag og hvordan vi kan gjøre det framover, forteller Stig Erlend Bjønnes. Han jobber på Universitetet i Stavanger.

– Det kalles brukermedvirkning når vi har noe å si om egen helsehjelp, men jeg liker bedre å kalle det medbestemmelse. For alle har rett til å være med å bestemme over seg selv.

– Et annet ord på det er samvalg, som betyr at vi skal velge sammen. Som for eksempel du og legen din, eller du og helsesykepleier velger sammen hva som er beste løsning for deg.

Her kan du lese mer om Stigs forskning.

Hva gjør du når du forsker på ungdom og psykiske lidelser?

For å finne ut hvordan vi kan gjøre noe bedre, må vi spørre de som har erfaring.

Jeg spør ungdom som har fått behandling i psykisk helsevern - det som ofte kalles BUP.

I tillegg intervjuer jeg helsepersonell, ledere og foreldre om deres erfaringer og tanker om medbestemmelse og samvalg.

Intervjuene blir tatt opp og skrevet om til tekst. Alle navn blir tatt bort, slik at ingen får vite hvem som har blitt intervjuet. Deretter analyserer jeg alle tekstene.

På den måten kan jeg lage en oversikt over alle sine erfaringer. Og jeg får fram viktige ting som vi må ta hensyn til hvis vi skal endre helsetjenestene.

Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

Før trodde jeg at forskning var ganske kjedelig. Jeg trodde ikke det var noe som passet for meg som liker å jobbe med mennesker. Jeg er sykepleier og har jobbet som terapeut for ungdom i mange år.

Men dette er et spennende tema, og mange ungdom er opptatt av det. Da tenkte jeg at dette må jeg gjøre noe med. Forskning er nødvendig for å forandre eller bedre noe. Og det er faktisk ganske spennende å forske på noe en er opptatt av.

Hva pleier folk å spørre om når du forteller hva du forsker på?

Mange synes det er interessant og vil vite hva jeg finner ut. Jeg tror de fleste kan kjenne seg litt igjen. Mange folk forteller egne historier. Alle har en helse, også en psykisk helse. Vi må bli flinkere til å ta vare på den.

Folk lurer på om forskningen min kan være en måte å gjøre psykisk helsehjelp bedre.