Alle mennesker bekymrer seg. Alle er av og til litt lei seg og har det vondt.

Noen ganger blir livet så vanskelig at vi trenger hjelp.

Da er det viktig å snakke med noen. Det kan være venner, foreldre, lærere, helsesykepleier på skolen eller andre.

Men vi må ikke blande sammen bekymring og angst, sa forskeren Sverre Urnes Johnson i en artikkel fra Norges forskningsråd, publisert på forskning.no.

Bekymringer kan gi angst

Han jobber ved Universitetet i Oslo og forsker på behandling av sykdommen angst.

Å bekymre seg er noe du gjør. Angst er noe du får, sier han.

Bekymrer du deg veldig mye, kan du få sykdommen angst.

Alle som har denne sykdommen bekymrer seg. Men ikke alle som bekymrer seg får angst.

Forskjellige typer angst

Forskerne deler inn forskjellige typer angst.

Har du det som kalles sosial angst, så er du veldig redd for å dumme deg ut eller at andre skal tenke negativt om deg.

Sliter du med det som kalles panikkangst, blir du veldig redd veldig fort. Kroppen reagerer kraftig med hjertebank, kvalme eller smerte. Da bekymrer du deg for hva som skjer i kroppen. For om du skal dø. Eller klikke helt.

Har du generalisert angst, bekymrer deg for hverdagslige ting. For eksempel om du skal klare deg på skolen eller om får koronaviruset.

Tenker det samme, gang på gang

Selv om bekymringene er forskjellig for de tre typene av angst, så er det akkurat det samme som skjer inne i hodet ditt.

Du tenker masse negative tanker om det som skal skje i framtiden. Og du tenker dem gang på gang.

Urnes Johnson fortalte at det er viktig at man klarer å legge bort bekymringene.

Gi blaffen-terapi

Roger Hansen fra NTNU forsker på en terapi som har vært effektiv mot sykdommen depresjon.

Terapien heter på fagspråket metakognitiv terapi, men kan på godt norsk kan vi kalle den «gi blaffen-terapi».

– Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette oppleves som en befrielse for mange, fortalte Hansen i en artikkel fra NTNU, publisert på forskning.no.

I «gi blaffen-terapien» lærer pasientene å forstå det som skjer når de begynner å gruble. Så lærer de å ta kontroll over tankene sine.

Istedenfor å gruble videre og tenke «hvordan føler jeg meg nå»?, kan du prøve å møte tankene og se på dem nettopp som tanker, ikke som virkeligheten, forklarte Hansen.

– De fleste tror at når de tenker en tanke, så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er dum, så betyr dette at jeg må være dum. Folk har en sterk oppfatning om at tanker gjenspeiler virkeligheten, sa forskeren.

Voksne må lære barna å legge bort tankene

Forsker Hans M. Nordahl fra NTNU mener at det er lurt at foreldre lærer barna å bruke mindre tid på negative tanker og grubling.

Han mener at barn må lære å observere sine egne tanker og bekymringer – uten å gjøre noe med dem.

Å lære barna dette er en viktig oppgave for både foreldre og lærere, mener Nordahl.