Vi har de samme organene inne i kroppen og de sitter på samme sted.
Vi har de samme organene inne i kroppen og de sitter på samme sted.

Er vi like på innsiden av kroppen?

To babyer er ganske like, men etterhvert kan forskjellen blir ganske store.

Publisert

Noen har grønne øyne, andre har brune. Noen har store neser og lange armer, andre har små ører og korte bein. Vi ser veldig forskjellige ut.

Men hvor like er vi på innsiden av kroppen? Ser tarmer, hjerte og lever like ut?

Mange farger og fasonger

Organene våre kommer i mange farger og former, fortalte professor Inge Morild i et intervju med forskning.no.

– Det er like store forskjeller på ting innvendig som det er utvendig. Det gjelder både form og størrelse. Det er også ulike farger, sa Morild som jobber på Universitetet i Bergen.

De aller fleste av oss har de samme organene i kroppen, og de sitter på samme sted. Men allerede fra vi er født, starter forskjellene.

Dobbelt så stor

Se for deg to små mennesker blir født samtidig på et sykehus. Begge veier 3,5 kilo. Det betyr at organene inne i kroppen har samme størrelse også.

De små kroppene skal bli voksne mennesker, som ikke er så like inne i seg.

Hvis den ene vokser opp til å bli liten og tynn, mens den andre blir en stor bamse, utvikler de indre organene seg forskjellig.

Den største personen kan få et hjerte som er dobbelt så stort som hos den minste, ifølge professoren.

Organene i kroppen tilpasser seg størrelsen vår.

Ulik størrelse, virker likt

Trening gir større muskler. Og hjertet, som er en muskel, kan også vokse hvis vi trener mye. Det skjer fordi kroppen må pumpe ekstra mye blod når vi anstrenger oss. For å klare det over lang tid, må hjertet bli større.

De som misbruker rusmidler, kan også få større hjerter. Da er det ikke en positiv vekst, men et tegn på at hjertet har blitt svakere, ifølge Morild.

Hjernen til kvinner er mindre enn menns. Det kan være fordi menns hoder er litt større, mener Morild.

Men det er ikke forskjellen i størrelse som gjør at hjernene våre blir ulike.

Hjernen utvikler seg når den får øvd seg

Marianne Fyhn forsker på hjernen.

Hjernene våre er like når vi er babyer, forteller hun i et intervju med UNG.forskning.no.

Så utvikler vi oss forskjellig. Nettverket av hjerneceller utvikler seg etter hvilke erfaringer vi får, sier Fyhn som jobber på Universitetet i Oslo.

Vi må for eksempel lære oss å bruke ulike sanser. Om vi bare får mat ikke smaker noen ting, får ikke smaksdelen av hjernen vår øvd seg. Vi har fortsatt evnen til å smake, men hjernen har ikke lært seg opp til å gjenkjenne ulike smaker.

Fargen på hjernen er heller ikke lik hos alle.

Fargene på innsiden

Hjernen vår har en lys, gråhvit farge.

Men vi har ulik mengde blod i hjernen, og det gjør at noen får hjerner med et rødlig skjær, sa Morild.

Selv vi ofte tegner hjertet rødt, er det i virkeligheten brunt. Utenpå hjertet er det gult fettvev. Og de som veier veldig mye, har mer gulfarge på hjertet.

Lungene våre er rosa når vi blir født. Etter hvert som vi blir eldre, blir lungene forurenset og fargene endrer seg. Lungene kan dermed bli ganske spraglete med svarte striper og prikker.

Når et organ mangler

De aller fleste har de samme organene, men ikke alltid.

Det hender at noen må få operert ut organer på grunn av sykdom. Vi kan klare oss med én lunge og én nyre, selv om vi er født med to av hver.

Andre organer kan vi klare oss helt uten, som milt og blindtarm.

De to babyene som ble født samtidig, var ganske like. Men innen de har blitt voksne, er det altså blitt ganske store forskjeller. Så inni er vi ikke helt like.

Kilder:

Hvor ulike er vi inni oss? Artikkel på forskning.no.

Er alle hjerner like når vi blir født? Artikkel på UNG.forskning.no