Hvorfor narrer vi hverandre 1. april?
Aprilsnarren er eldgammel. Noen ganger har narringen gått for langt.
«Du er herved invitert til å se løvene bli vasket på den årlige seremonien på Tower of London.» Det sto på invitasjonen som ble sendt til folk i London på 1600-tallet. Og det hele skulle skje 1. april.
Mange ble lurt hvert år. De møtte opp for å se løve-vaskingen, ifølge en britisk avis i 1698.
Thomas Edison var en kjent oppfinner av lydopptakeren og lyspærer. Så alle trodde på nyheten som sto i en amerikansk avis den 1. april 1878.
Nå hadde Edison funnet opp en maskin som gjorde jord direkte om til korn og vann om til vin. Denne fantastiske oppfinnelsen ville få slutt på sulten i verden.
Andre aviser gikk også på limpinnen og brakte nyheten videre.
Men når startet skikken med å narre folk 1. april. Det har mange forsøkt å finne ut.
Nyttår ble flyttet
Det finnes flere teorier:
For 400 år siden bestemte pave Gregor 13. i Roma at de skulle bruke en ny kalender. Den gamle kalenderen fra keiser Julius Cæsars tid hadde nemlig en regnefeil og stemte ikke helt med jordens gang rundt solen.
En ting endret seg med Gregors kalender. Mange steder pleide de å feire nyttår fra 25. mars til 1. april. Med den nye kalenderen ble nyttårsfeiringen flyttet til 1. januar.
Noen fikk ikke med seg at nyttår var flyttet. Andre likte det ikke og feiret nyttår slik de alltid hadde gjort.
De som fulgte ny kalender, gjorde narr av de som holdt fast på det gamle. Det kan være starten på aprilsnarr.
Oppdrag du aldri kan lykkes med
Men det kan også være andre forklaringer på aprilspøker. Det kan komme fra uttrykket «Fool's errand». Det betyr å jakte på noe du ikke kan lykkes med.
Slike umulige oppdrag ble omtalt før Gregor gjorde om på kalenderen. For eksempel i et dikt av en belgisk dikter i år 1561. På en 1. april sender en adelsmann tjeneren sin fram og tilbake på umulige oppdrag. Tjeneren skjønner til slutt at han var utsatt for aprilsnarr.
Skikken kan også komme fra vår-festivalene som ble holdt i mange land i Europa. Folk feiret at vinteren var slutt. Skøyerstreker og narrespill var vanlig underholdning.
Så ble avisene med på spøken. Da ble det fort verre.
Falsk nyhet om atomulykke
Avisene trykket en falsk nyhetssak på 1. april.
I 1947, bare to år etter at atombomber drepte tusenvis av mennesker i Hiroshima og Nagasaki, brakte en nederlandsk avis den falske nyheten om en atomlekkasje.
Tåke med atomstråling ville blåse over Byen Eindhoven dagen etter, som var 1. april. Ødeleggelsene kunne bli enorme. Folk fikk tulleråd om å sitte på en tynn stang med armer og bein utstrakt.
Folk ble livredde. Tusenvis flyktet fra byen. Flyvåpenet ringte politiet for å sjekke om det var trygt å fly over området.
Til slutt måtte ordføreren roe ned folk over radioen.
Andre aprilsnarrer var mindre farlige.
Vin til alle med bøtte
1. april 1950 meldte Aftenposten at folk kunne få fem liter vin veldig billig. Vinmonopolet hadde nemlig gått tom for flasker. Derfor måtte folk ta med noe å frakte vinen i. Og det gjorde mange. Det ble kjempelang kø av folk med bøtter.
Mange av aprilsnarrene spiller på vitenskap.
1. april 1976 ville Pluto passere Jupiter, og vi på jorden kunne få oppleve noe helt spesielt, fortalte en berømt astronom på BBC.
Tyngdekraften ville bli svakere. Så om folk hoppet på et bestemt klokkeslett, ville de sveve litt i lufta.
Det gjorde folk. Mange mente de hadde lettet litt fra bakken.
En fysiker i USA spredde ryktet om at staten Alabama hadde vedtatt å endre på det matematiske symbolet PI. Verdien er 3,14 pluss en mengde desimaler til. Det var for vanskelig å huske, derfor ville de lovfeste at PI var 3. Det var mer i tråd med Bibelen. Avisene plukket opp ryktet, og mange gikk rett på aprilsnarren.
Slutt på aprilsnarr?
Falske nyheter har eksistert lenge, men de har fått større spredning med sosiale medier. Derfor har mange medier sluttet med aprilspøker.
– Når vi lever i en verden der mange forsøker å undergrave medienes tillit og troverdighet, er ikke mediene like villige til å lure leserne sine lenger, sa medie-professor Kristin Skare Orgeret, i en artikkel på OsloMet.
Dessuten ser og leser vi ikke de samme nyhetene lenger. Vi er heller ikke så like som før.
– Da kan det være vanskeligere å finne en felles humor, sa Orgeret.
Hun håper likevel at skikken ikke dør ut.
– Når politiske ledere åpenlyst lyver og kaller det de ikke liker for fake news, blir det vanskeligere å spøke med politikk, men kanskje det blir mer familiehumor, kollegahumor og vennehumor på 1. april? sa Orgeret.
