Fra maoriene på New Zealand har vi fått ordet kiwi. Men det var egentlig navnet på en fugl. (Foto: AP/NTB scanpix)
Fra maoriene på New Zealand har vi fått ordet kiwi. Men det var egentlig navnet på en fugl. (Foto: AP/NTB scanpix)

Hvor kommer ordene kiwi, kjendis og sjokolade fra?

Visste du at mange ord som du bruker, har reist fra den andre siden av jorda?

Publisert

Skateboard er et engelsk ord.

Og det er ganske lett å se at det ikke er helt norsk.

Men vi sier skateboard på norsk likevel.

Og det finnes mange flere utenlandske ord i språket vårt. For eksempel kjendis. Det ordet har vi stjålet fra Sverige.

Men det er ikke galt å stjele ord! Norske ord har også blitt stjålet. For eksempel ski.

Det er et gammelt norsk ord. Men mange språk har tatt det. Og nå sier folk ski på engelsk, tysk, fransk og swahili, og enda flere språk.

Ord reiser rundt jorda

Kjendis er et ord som har reist kort. Men noen ord har reist rundt halve jorda og havnet i språket vårt.

Men hvilke ord har reist aller lengst for å bli norske?

Vi spør språk-ekspertene.

– Fra maori-språket på New Zealand har vi fått ordet kiwi, sier Pål Kristian Eriksen.

Han jobber i Språkrådet.

Pål Kristian Eriksen har forsket på eksotiske språk. (Foto: Ram Gupta)
Pål Kristian Eriksen har forsket på eksotiske språk. (Foto: Ram Gupta)

New Zealand ligger helt på den andre siden av jordkloden.

Så hvordan klarte ordet kiwi å reise helt til Norge?

Kiwi, kenguru og koala

Egentlig var det en fugl på New Zealand som het kiwi.

Og kiwi-frukten er faktisk ikke fra New Zealand!

Men det var folk på New Zealand som kalte frukten for kiwi. De skulle nemlig selge disse fruktene til utlandet. Da passet det med et navn fra deres eget land, syntes de.

Og nå heter det kiwi.

– Før het frukten kinesisk stikkelsbær på norsk. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia, sier Pål Kristian Eriksen.

Forvirrende?

Vi reiser videre for å finne flere ord vi kjenner.

Og det finner vi i nabolandet Australia.

Tabu og sjokolade

Vi har ordene kenguru og koala fra aboriginene, forteller Eriksen.

Aboriginene er urfolket i Australia.

Så drar vi videre til Tonga-øyene. Og der finner vi et spennende ord.

– Fra tongansk har vi ordet tabu, sier Eriksen.

Tabu kan bety noe som føles forbudt eller vanskelig å snakke om.

Og på Tonga betyr tabu nesten det samme. Det betyr noe som ikke er lov.

Men hvordan kom ordet tabu til Norge?

Sjokolade i et gammelt språk

Tabu ble nok først engelsk, tror Pål Kristian Eriksen.

For Storbritannia bestemte over Tonga i mange år.

Og så tok vi ordet fra engelsk, tror han.

Men det er et annet ord som er Eriksens favoritt: sjokolade.

Ordet kommer fra et språk som heter nahuatl. Det er de gamle aztekernes språk i Mexico.

Pål Kristian Eriksen liker både sjokolade og ordet sjokolade. (Foto: Colourbox)
Pål Kristian Eriksen liker både sjokolade og ordet sjokolade. (Foto: Colourbox)

Men hvorfor liker Eriksen sjokolade-ordet så godt?

– Fordi nahuatl er et kult språk og fordi sjokolade er digg! Sier han.

Hvorfor tar vi andres ord?

Noen ganger syns vi utenlandske ord er kulere enn norske. Og da tar vi heller det kule ordet, tror Pål Kristian Eriksen.

Men det er ikke alle ord vi har på norsk. Og da hender det at vi tar ordet som finnes fra før.

Vi hadde ikke noe navn på kenguruer selv. Og derfor tok vi aboriginenes ord.

Men noen ganger kommer det ting til Norge uten navnelapp.

Det var det som skjedde da poteten kom til Europa for 500 år siden.

Jordeple og jordpære

Europeerne elsket poteten. Men det mange ikke visste, var at den het batata. Navnet kommer fra et språk som er borte nå.

Nå har batata blitt potet.

Men før det lagde folk i Europa nye navn til poteten.

Hva ligner den på? Eple eller pære? (Foto: Colourbox)
Hva ligner den på? Eple eller pære? (Foto: Colourbox)

– Folk fant på forskjellige navn på poteten over hele Europa, etter det de syntes den lignet på. Som pære eller eple, men som vokste i jorda, sier Arne Torp.

Han er pensjonert språk-professor fra Universitetet i Oslo.

Og noen i Norge sier fortsatt jordeple.

Og potet heter fortsatt jordeple på fransk. Der sier de pommes de terre. Og i Finland heter det peruna, som betyr jordpære.

Dette er en UNG-versjon av forskning.no-artikkelen: Disse ordene har reist rundt halve jorda for å bli norske.