Elever har spurt og forskere har svart.
Elever har spurt og forskere har svart.

Spørsmål fra elever. Svar fra forskere

Vi har invitert elever til å spørre om det de lurer på. Svarene kan du lese her.

Publisert

Har du noe du lurer på? Noe du ikke klarer å finne ut av?

Det kan være om naturen, klima, kroppen, hjernen, virus, folk, dyr, verdensrommet - ja, hva som helst!

Da kan du sende spørsmålet til oss i UNG.forskning.no - og vi kan spørre en forsker for deg eller finne svaret i artikler på UNG eller forskning.no.

Sett inn spørsmålet på Facebook-gruppa vår eller send en epost til [email protected]

Petter Bøckman jobber på Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.
Petter Bøckman jobber på Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo.

Eira lurer på hvor rever får all energien fra?

SVAR:

Rever får energi fra samme sted som alle andre dyr (og oss mennesker): fra maten.

Det som skjer med maten er omtrent det samme som skjer når noe brenner, det meste blir til gassen carbondioksyd og vanndamp, og det blir varme (energi) ut av det. Det er denne energien som holder alt levende på beina.

Reven spiser mat med mye næring i, dyr, bær og slikt. Det er mat med mye energi i, men det er også mat det ikke er så mye av. Det betyr at reven er liten og lett slik at den kan løpe mye og langt for å få tak i alle maten sin.

For oss ser det ut til at reven er veldig energisk, men det har mest å gjøre med at den ikke veier så mye og spiser mat med mye næring .

Hilsen Petter Bøckman, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

7. trinn på Midtbygda skole i Asker har spørsmål om temperaturer:

1. Hva er den varmeste temperaturen man har målt i verdensrommet?

2. Hva er den varmeste temperaturen mennesker har klart å lage her på jorda? (og hvordan gjorde de det??)

3. Hva er den kaldeste temperaturen mennesker har klart å lage kunstig her på jorda?

SVAR:

1. Den varmeste temperaturen målt i verdensrommet; teoretisk sett var det ved universets fødsel, altså for 13,7 milliarder år siden, når all masse var samlet i et punkt. Umiddelbart etter universet var født, var temperaturen den høyeste som er mulig, men det er altså rent teoretisk. Inni solen er temperaturen 10.000.000 grader, omtrent tilsvarende i en hydrogenbombe.

2. Den høyeste menneskeskapte temperaturen skjedde i Relativistic Heavy Ion Collider i USA i 2010, da to stråler med gull-ioner kolliderte ved nesten lysets hastighet, og skapte en temperatur på 4000 milliarder grader.

3. Kaldeste menneskeskapte temperatur på jorda er i Massachusetts i USA, der har forskere ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), klart å kjøle ned en gass til nær det absolutte nullpunkt, -273,15 grader. Det kaldeste som er målt i naturen på jord er på Antarktis, der målte en satellitt i 2018 minus 98,6 grader.

Hilsen Inge Christ på Skolelaboratoriet, Universitetet i Stavanger.

Alexander spør: Hvorfor var mange dinosaurer såååå store?

SVAR: Dinosaurer var i alle størrelser fra små kyllinger til kjempestore monstre.

Noen av dinosaurene ble veldig store, større enn elefanter og sjiraffer som er de store dyra vi har i dag. Forskerne har kommet med flere forskjellige forslag om hvorfor langhalsene (sauropodene) ble de største dyrene som har levd på land:

Jørn Hurum forsker på dinosaurer og havøgler.
Jørn Hurum forsker på dinosaurer og havøgler.

1. De ble store for ikke å bli spist av de store kjøtteterne.

2. Det fantes ekstra mye gode planter å spise, spesielt høyt oppe i trærne.

3. De vokste hele livet og ble veldig gamle.

4. Det var mer oksygen i luften den gangen og de hadde supergode lunger.

5. De la mange egg og brukte ikke tid på å være gravide.

6. De gikk på alle fire og hadde mye brusk i leddene.

7. De hadde lette, hule knokler.

8. De tygget ikke maten sin og kunne derfor spise fort.

9. De ble så store for å holde på varmen.

Mange av disse ideene er forskerne veldig uenige om, så egentlig vet vi ikke. Heldigvis har vi fossilene som kan bevise at dinosaurene levde på jorden, så må vi bare forske videre for å finne svarene.

Hilsen Jørn Hurum, professor på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Martine lurer på om det går an å lage slim av porselen?

SVAR: Nei, porselen er brent finmalt leire som består av små partikler som det er vanskelig å lage slim av.

Inge Christ jobber på Skolelaboratoriet i Stavanger.
Inge Christ jobber på Skolelaboratoriet i Stavanger.

Utfordringen er å bruke et stoff som kleber eller limer alle partiklene sammen. Det beste slimet lages av veldig lange molekyler som henger sammen i et flettverk som kleber sammen.

Det aller beste er polymerer, det er utrolig lange molekyler som henger sammen og klistrer seg til hverandre, de vil lage et supert slim. Selv bruker jeg polymerer som har en molekylvekt på, hold deg fast, 20.000.000.

Uansett, her gjelder det å prøve ut det du får tak i.

Prøv deg frem; ikke vær redd for å teste ut det får tak i, alt fra eggehvite til potetmel, dersom du varmer opp potetmel får du et veldig godt slim!

Lykke til!

Hilsen Inge Christ på Skolelaboratoriet ved Universitetet i Stavanger.

Emilie: Hvordan ble det første viruset til?

SVAR: – Det er et fabelaktig godt spørsmål, og det er nesten det samme som å spørre om hvordan livet på jorda ble til, sier professor Dag Olav Hessen.

Svaret hans kan du lese i denne artikkelen.

Liam har spurt om hvordan koronaviruset kom hit.

SVAR: Det kom fordi mennesker reiser på ferie og på grunn av jobb. Viruset ble oppdaget første gang i Kina. Forskerne tror at det var en flaggermus som smittet andre dyr, og så mennesker. Derfra reiste viruset med mennesker ut av Kina. Mennesker smittet mennesker i mange land. Mange av de som er smittet i Norge fikk viruset da de var på ferie i utlandet. Nå smitter det fra person til person i Norge. Derfor skal vi holde oss hjemme mest mulig.

Du kan lese mer om flaggermusen og viruset i denne artikkelen.