Vi kvitter oss med urin, men det kan være supre byggeklosser for annet liv.

– Tisset vårt er gull verdt, sier forsker

Urin kan brukes som gjødsel for plantene våre.

Publisert

Vann, melk og brus finner veien igjennom kroppen vår og ned i doskåla.

Det rister forskere ved NIBIO på hodet av.

– Tisset vårt er jo gull verdt, sier forskeren Divina Gracia P. Rodriguez.

Hva er det egentlig vi skyller ned?

Divina Gracia P. Rodriguez forsker på hvordan urinen vår kan være nyttig på NIBIO på Ås.

Går glipp av en gullgruve

Urinen vår inneholder det kroppen vil kvitte seg med.

– Men det kan også gi oss mat på bordet, sier Gracia P. Rodriguez.

Den gule væsken inneholder nemlig nitrogen og fosfor. Med andre ord: supermat for planter.

I dag bruker bønder masse penger på kunstgjødsel for at korn og tomater skal gro.

– Urinen vår er helt gratis, sier forskeren.

Vi bruker kubæsj

Tiss er kanskje ekkelt, men vi må forstå nytten.

– Tenk så mye gjødsel vi går glipp av nå, sier hun.

En voksen mann eller dame spyler ned rundt 500 liter urin i året. Det kan bli til mellom fire og seks kilo gjødsel.

Vi bruker allerede kubæsj på jordene uten å grøsse over det. 

– Vi må klare å hente inn og bruke avfall fra oss selv også, sier hun.

Urinen vår inneholder nitrogen og fosfor – akkurat det plantene vil ha.

Magiske toaletter

– Vi trenger bare urinen og da må vi skille det ut. Det gjør vi med magiske toaletter, sier Gracia P. Rodriguez.

Nå testes toalettene ut i byen Bahir Dar i Etiopia. Her skilles tiss og bæsj i egne beholdere.

Kloakken i Etiopia blir ofte dumpet direkte i åkre, våtmarker, grøfter og ved vannkanten.

– Det forurenser drikkevannet, sier hun.

– Men hva med urinen som skilles ut? Skal det vannes utover jordene?

– Forskerne har laget teknologi som tørker urinen og gjør den om til pellets, sier hun. 

De er luktløse og kan strøs der det trengs.

Slik ser urin-pelletsen ut. Strøs det på jordet, vil plantene vokse seg store og sterke.

Tiss i hagen!

Det høres kanskje ekkelt ut å bruke urin på planter.

– Men det er helt trygt, sier Anne Spurkland, professor og medisinsk forsker ved Universitetet i Oslo.

Du kan ta saken i egne hender i hagen.

– Bland urin og vann slik du ville ha blandet saft. En del urin, ni deler vann, sier hun.

Så kan du bruke en kanne med en liten tut så du treffer jorda og ikke bladene. 

Spurkland synes det er fint at urin testes ut som gjødsel i et større prosjekt. 

Det er rimeligere og mer klimavennlig.

– Her i Norge kjøper vi nitrogen som kunstgjødsel. Det er dyrt og krever masse energi å lage, sier Spurkland.

Det høres kanskje ekkelt ut å bruke urin på plantene. – Men det er helt trygt, sier Anne Spurkland. Hun er professor og medisinsk forsker ved Universitetet i Oslo.

Byggeklossene finner nye steder

– Vi kvitter oss med urinen. Hvorfor er den så bra for plantene? 

Spurkland sammenlikner tisset vårt med slitte byggeklosser. 

– Det vi mennesker kvitter oss med, kan fortsatt være viktig for annet liv, sier hun.

Kroppen bygges opp og ned hele tida. I byggingen blir noen klosser ødelagt.

Og de ødelagte klossene i urinen vår får nytt liv i jorda.

– Bakteriene i jorda klarer å lage nye byggeklosser av nitrogenet. Disse benytter plantene seg av, sier hun.

 Dumt for havet

 Vi har visst at urin fungerer som gjødsel i mange år.

– Likevel blir det bare spylt ned i toalettet og skylt ut i havet. Det er dumt for oss, og det er dumt for havet, sier Gracia P. Rodriguez.

Her kan du lese om hva for mye nitrogen gjør med havet. 

Forskeren sier at vi bør være nysgjerrige, kreative og åpne for nye idéer.

– Først da kan vi finne nye løsninger. Som at urin går fra å skylles vekk til å bli supermat for planter.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS