I verdensrommet svever den internasjonale romstasjonen. Der har de en maskin som gjør svette, urin og vanndamp om til drikkevann.

Nå skal maskinen bli enda bedre.

Den forrige maskinen er 12 år gammel. Den amerikanske romfartsorganisasjonen, NASA, er bekymret over at noen av delene ikke tåler vanndamp.

– Vi har lært gjennom 12 år, og nå skal vi oppgradere vår vannmaskin. Slik blir den mer pålitelig når vi skal dra til månen, Mars og lenger ut i verdensrommet, sier Jennifer Pruitt som jobber i NASA.

Sparer masse penger

Astronautene på romstasjonen trenger akkurat det samme som vi på jorda: oksygen for å puste, vann for til å drikke og mat å spise. Men ingen av disse tingene finnes i verdensrommet. Derfor må alt hentes opp fra jorda.

Å frakte ting opp til romstasjonen koster masse penger.

Et romselskap tar 25 000 kroner få å sende en kilos pakke til romstasjonen. Andre selskaper tar opp til 220 000 kroner per kilo.

Derfor er det viktig å kunne være selvforsynt. Og de sparer mye jobb og penger om de selv kan skaffe seg vann og oksygen.

90 prosent, det vil si nesten alt, vann og oksygen blir resirkulert.

En astronaut trenger cirka 4 liter vann hver dag for å drikke, vaske seg og pusse tennene.

Før og nå

På de første romferdene hadde ikke astronautene noe maskin. Da tisset de inn i en slange som gikk inn i en ventil. Urinen ble sendt ut i verdensrommet.

Men dette systemet fungerte ikke alltid godt. Noen ganger ble tisset sendte tilbake inn i romskipet og hang vektløse som gylne dråper i lufta.

Men så kom maskinen som gjenbrukte urinen istedet for å kaste den.

Astronautene tisser fortsatt inn i en slange. Men det blir sendt til en sentrifuge som renser urinen. Den blir så ren at den kan drikkes.

Og nå skal altså maskinen bli enda bedre.