Denne fuglen gjemmer masse mat før vinteren. Hvordan finner den det igjen?
Forskere mener fugler har en slags indre strekkode for gjemmestedene.
Snart begynner trekkfuglene å komme tilbake fra vinteroppholdet. Vinteren i Norge kan være ganske tøff.
Mange fugler sliter med å finne mat i snø og kulde. Da er det lettere å overleve i varmere land.
Det er ikke bare Norge som har fugler som kommer og går.
I nordlige USA blir det også skikkelig kaldt om vinteren. Der bor fuglen som amerikanerne kaller chickadee. Det er en meis som gjør det motsatte av mange andre.
I stedet for å fly sørover mot varmen så blir den der. Den har nemlig et godt triks for å klare seg gjennom vinteren.
Tusenvis av gjemmesteder
Når det er dårlig med mat om vinteren, gjelder det å finne det man kan om sommeren.
Og det gjør denne meisen. Den finner masse mat og gjemmer den unna.
De kan gjemme unna vanvittige 5.000 matbiter hver eneste dag, ifølge forskerne bak en ny studie.
Men hvordan i alle dager kan en liten fugl huske tusenvis av gjemmesteder?
Gjemte frø og fant dem igjen
Det har disse forskerne sett nærmere på. 12 fugler ble fanget i det fri i New York.
Fuglene ble sluppet ut i en innendørs arena. Det var mange gjemmesteder å plassere maten.
I eksperimentet ble fuglene servert frø. Disse ble gjemt unna av fuglene rundt om i arenaen.
Noen kameraer filmet mens de hentet frø og gjemte dem. En datamaskin lagde en oversikt over hvor de fløy.
Noen spesielle sensorer overvåket hva som skjedde i hjernen til fuglene. Disse var montert på hodet deres.
Forskerne fikk altså oversikt over hva fuglene gjorde og hva som skjedde i hjernen deres.
Det var da de fant noe litt uventet.
En slags strekkode
Hver gang fuglene gjemte frø, kom det er spesielt mønster opp på hjerne-bildene. De var forskjellige for hver gang.
Men da de hentet det samme frøet senere, var mønsteret likt.
Forskerne mener at fuglene har en slags indre strekkode for hver gjemte fangst.
En strekkode finner du på alle varene i butikken. Hver strekkode er forskjellig. Det gjør at riktig pris blir slått inn i kassa på alle varene.
Forskerne mener at minnene til fuglene fungerer på litt samme måte.
Funnene viser at strekkoden er en unik opplevelse – på et bestemt sted og tidspunkt i fuglens liv, forklarer forskerne.
Fugler og mennesker har en del til felles
Hva som skjer når fuglene skal finne mat på et mye større område, kan vi ikke være sikre på.
Forskerne kunne tenke seg å følge med på fuglenes hjerneaktivitet ute i naturen også.
Da kan vi kanskje få bedre svar på hvordan fugler husker.
Mye tyder på at fuglehjerner ikke er så fryktelig annerledes fra menneskehjerner.
I 2020 publiserte forskning.no en artikkel om en studie på kråker. Også her målte forskerne hjerneaktiviteten når fuglene gjorde en oppgave.
Tenker fuglene?
Studien fra 2020 kunne tyde på at fuglehjerner har en god del til felles med menneskehjerner.
Men hva betyr det egentlig? Tenker meisen over gjemmestedene sine?
Den danske professoren Albert Gjedde sa dette i kråke-artikkelen på forskning.no:
– Disse studiene viser hva som skjer i hjernen når kråker utfører en handling som krever synsinntrykk, erfaringer og hukommelse.
– Men vi vet jo ikke om kråka tenker framover eller om det skjer automatisk. Og vi kan jo ikke spørre kråka, sier han.
