Kjøttmeisen i byen er blekere
Hvorfor det?
Publisert
By og natur er på mange måter motsetninger. Planter og dyr regjerer i naturen, mens i byen – styrer menneskene.
Så finnes det spor av mennesker i naturen også, mens noen planter og dyr lever livet i byen.
Tryggere, men annen mat
Det er nemlig mange fordeler ved å være for eksempel en liten fugl i en stor by. For eksempel er det færre rovdyr som kan spise dem, og det er litt mer behagelige temperaturer om vinteren.
Noen ulemper er det også. Maten de spiser fra naturens side, er ikke like lett å få tak i mellom asfalt og betong.
Forskere fra Lunds universitet i Sverige sier at vi kan se på kjøttmeisen at den bor i byen. Det fant de ut i en ny studie.
– Vi brukte fjærprøver som var samlet inn fra urbane og skogslevende kjøttmeiser i hele Europa, forteller biologiforskeren Hannah Watson fra Lunds universitet i en pressemelding.
Bleke meiser
Gulfargen i kjøttmeisenes fjær kommer fra et stoff i maten de spiser. Og som navnet tilsier: Det går i kjøttmat der det finnes.
Sommerfugler, biller og edderkopper – i alle fall om sommeren. På vinteren finner mange av dem frø eller fet fuglemat på folks fuglebrett.
Fuglene i byen, derimot, spiser ofte andre typer mat om sommeren også. Det er ikke så mye insekter å finne i en by.
Forskerne i studien fant at fuglene som levde i byen, stort sett hadde mindre gulfarge i fjærene sine enn fuglene som levde i naturen.
Det varierte riktignok en del fra sted til sted, men ofte var det slik.
– Får ikke riktig mat
Hva betyr det så når kjøttmeisene i byen ser litt bleke ut?
– Våre resultater tyder på at fugler i byen ikke får i seg riktig mat, sier Watson.
Hun håper at vi i fremtiden blir bedre på å lage byene våre slik at flere dyr kan trives der.
Hun mener vi kan plante flere slags trær og vekster i hagene våre og i parkene, og at det kan hjelpe kjøttmeisen.
Ikke fordi kjøttmeisen er interessert i å spise nøtter eller frukt fra trær og planter på sommerstid.
Derimot liker insektene et utvalg av trær og vekster å leve i. Flere trær og vekster kan gi flere insekter, og mer kjøtt til kjøttmeisen.
Spiller det noen rolle?
Spørsmålet er om kjøttmeisen tar skade av et annet kosthold.
Lever kjøttmeiser i byen kortere enn kjøttmeiser i skogen, for eksempel?
Her har forskerne bare undersøkt fjær-fargene deres, men ikke hvor friske de er.
Andre studier har vist at kjøttmeisen er flink til å tilpasse seg.
Hardere mat, kraftigere nebb
For eksempel skrev forskning.no for noen år tilbake om at kjøttmeisen kanskje har tilpasset nebbet sitt til mate-stasjonene som folk har hengt opp.
Britiske forskere fant ut at kjøttmeisene der har litt lengre nebb enn ellers i Europa.
De mente det var fordi britene er veldig ivrige på å mate fuglene, og med et lengre nebb er det enklere å nå inn til maten.
Det var riktignok ikke alle forskere som var helt sikre på at det hang sammen slik.
I USA mente forskere å ha funnet det samme med en annen fugleart: husfink.
Byfuglene hadde fått nye matvaner på grunn av lett tilgang på solsikkefrø fra fuglematere. Det er større og hardere mat enn fuglene spiser i naturen.
Det kan ha vært nyttig med et kraftigere nebb sammenlignet med fuglene som bor langt fra mennesker og solsikkefrø.
