Måkene er våre sommergjester. Det er på våre hus de vil legge egg og oppdra unger. Når det er overstått, reiser de sin vei.

Måkene har reist fra byene, men hvor har de dratt hen? 

Noen reiser sørover, mens andre foretrekker det åpne havet. Noen liker seg best i Norge. 

Publisert

I april kom måkene til byer og tettsteder. De slo seg ned på hustakene våre, bygde reir og fikk unger. 

Mange liker de flyvende sommergjestene, mens andre synes det blir for mye bråk og skitt. 

Nå har de reist. Men hvor? 

Fiskemåka drar sørover i Europa

Fiskemåka er en av de vanligste bymåkene. De finnes over hele landet.   

Vanligvis bygger fiskemåka reir på hustak eller i trær. Denne måka i Trondheim valgte heller et biltak.

Ungene kommer ut av egget i juni eller juli. Og i august har de lært seg å fly. Da er fiskemåkene klare for å reise sørover. 

De drar ikke så langt. 

De tilbringer vinteren i landene langs Nordsjøen, som Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Noen drar så langt som Spania og Portugal. 

Noen blir igjen og overvintrer på Vestlandet. 

Gråmåka drar eller blir

Den store gråmåka trives godt i byen. Og den har tilpasset seg livet blant oss mennesker godt. De følger med på hva vi spiser og er det mange folk på ett sted, kommer de.  Gråmåka spiser gjerne matrester og gatekjøkkenmat.

En gråmåke med to unger. Begge foreldrene ruger på eggene og passer ungene - som flyr når de er halvannen måned gamle.

Gråmåka flyr sørover i august. De drar til den engelske kanalen eller slår seg ned langs kysten fra Danmark til Portugal. Noen drar også til Polen og Finland.

Hettemåka liker både kyst og elv

Hettemåka kom til Norge for bare 150 år siden. Nå finnes den over hele landet, også i byene. Der henger den ofte med duene på torget og endene i elva. 

Mange måkepar holder sammen hele livet. Hettemåkeparet blir enige om hvor de skal bygge reir. Begge ruger og passer godt på ungene, også etter at de har lært å fly.

Om vinteren drar hettemåka sørover. Da skifter den utseende, og den brune hetten forsvinner. Om høsten og vinteren har den hvite fjær på hodet, med en liten, mørk flekk ved øret. 

Hettemåka reiser sørover. Som andre måkearter liker den vestkysten av Europa og Storbritannia, men hettemåka kan også tilbringe vinteren ved europeiske elver. 

Krykkja drar vestover

Den lille krykkja bor i fuglefjell ved kysten, men mange flytter heller inn til byer og tettsteder når de skal legge egg. Der er det færre rovdyr, mer mat og beskyttelse mot uvær. 

I sommer har mange krykkjer dødd på grunn av fugleinfluensa. Det er spesielt alvorlig fordi arten er regnet som sterkt truet. 

Krykkja holder til ved kysten fra Rogaland til Finnmark og Svalbard. Når den velger et liv blant mennesker, drar den til byer og steder nær havet.

Når ungene er ute av reiret, drar krykkja ut på havet igjen. Der er den store deler av tiden. 

Krykkja kan være langs norskekysten hele vinteren, men mange drar vestover til Grønland og Canada. Det hender også at krykkjer drar sørover, så langt som ned til Middelhavet. 

Fortsatt måker igjen 

Det er ikke helt slutt på måker i byene, selv om det blir høst og vinter. 

Noen få fiskemåker blir over ved Oslofjorden eller på kysten sør for Bergen. Hettemåker kan slå seg ned på Sørlandet og bli der over vinteren. Krykkjer blir langs norskekysten.

Mange gråmåker blir hjemme om vinteren. Da får de besøk av russiske gråmåker, som har valgt Norge som sin vintersted. 

Kilder:

Måkene har funnet trygghet i byene, men kan det redde dem? Artikkel på forskning.no, 2022.
Hvilken måke? Bymåkeguiden, Norsk institutt for naturforskning. 

Måker, Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS