En fugl som letter litt på trykket.

Det er mange rare bæsjer i dyreriket

Alt fra vombater som bæsjer kuber, til fisker som bæsjer sand.

Publisert

Bæsj kommer i alle fasonger og farger.

Noen dyr bæsjer kuler, som kaninen og rådyret.

Fuglen sin bæsj ser vi splæsje på bilvinduer. 

En gullfisk lager lange tråder med bæsj.

Og vombaten lager faktisk kuber.

Hvorfor bæsjer dyrene så forskjellig?

Vombaten og kubene

Hvordan blir bæsjen en kube, altså formet som en terning?

Vombater lever i Australia. Naturen den bor i, kan være en av grunnene til denne merkelige formen på bæsjen.

En vombat som spiser gress.

En gruppe forskere fra Australia og USA har sammen prøvd å finne ut hvorfor og hvordan vombatens bæsj får denne formen

Forskerne bak studien lurer på om bæsjen er firkantet for ikke å trille bort.

Siden vombater klatrer på store steiner og stammer, kunne rund bæsj ha rullet av gårde. Vombaten bruker bæsjen til å markere territoriet sitt.

Forskerne fant ut at det var tarmene som formet bæsjen og sørget for at den fikk flate sider.

Hos andre dyr former tarmen bæsjen fra alle sider, men tarmen til vombaten presser ulikt over flere sykluser for å skape kubeformen.

En kube med bæsj fra en vombat. På grunn av den firkantede formen triller ikke bæsjen ned fra steinen.

Kaniner spiser sin egen bæsj

Kaniner er et av dyrene som bæsjer små, tørre kuler. Men de bæsjer også mykere klumper som henger sammen. 

Disse myke klumpene spiser kaninen selv. Noen ganger spiser de bæsjen rett fra rompa si.

Denne myke bæsjen inneholder masse næring, og det er viktig at kaniner spiser den.

Det heter cecotroper og formes i blindtarmen til kaninen.

Ser du de små, brune kulene på bakken? Det er kaninbæsj.

Når maten går gjennom tynntarmen, deles den i to. Maten som ikke inneholder næringsstoffer og som er fordøyd, sendes videre til tykktarmen for å bli disse tørre kulene.

Mat med næring går til blindtarmen. I blindtarmen til kaninen er det masse mikroorganismer og bakterier som bryter ned maten til en masse som kroppen klarer å fordøye.

Til slutt kommer det ut som cecotroper, så kaninen kan spise næringen den ikke klarte å ta opp første gangen. 

Papegøyefisken lager fine strender med sin bæsj

Siden papegøyefisken for det meste spiser korall, blir bæsjen dens til sand.

Den har et hardt nebb, akkurat som en papegøye, som den brekker av korall med. Den knuser korallen med tennene, og så svelger den hele greiene.

Papegøyefisken bor i tropiske havområder.

Fisken fordøyer de myke delene av korallen, og alt det harde bæsjer den ut igjen.

Denne bæsjen blir til sand.

Noen forskere har funnet ut at rundt øya Vakkaru i Maldivene bæsjer papegøyefiskene om lag 531.000 kilo sand i året.

Det er veldig mye bæsj. Det veier nesten like mye som 380 biler.

Fuglebæsj eller fugletiss?

Du har kanskje sett hvite flekker på biler eller asfalten, nemlig fuglebæsj.

Men det er faktisk ikke bæsj, men tiss. Det er de mørke flekkene i det hvite som er bæsj.

Fuglen har nemlig ikke to utganger for bæsj og tiss, men én felles åpning. Det kalles kloakkåpning.

Bæsj og tiss fra en struts.

Kloakkåpning fins hos fugler, fisker, amfibier og noen pattedyr.

Siden fugler stammer fra dinosaurene, skulle man tro at dinosaurene tisset og bæsjet på samme måte.

Men det viser seg at ikke alle fugler tisser og bæsjer samtidig. For eksempel strutsen. Den tisser først og bæsjer etterpå, selv om den har en kloakkåpning.

Vi vet ikke helt sikkert hvordan dinosaurene gjorde fra seg, men noen bevis heller mot at de tisset og bæsjet hver for seg.

Denne bæsjen etter en Tyrannosaurus rex er over en halv meter lang. Den ble funnet i Sør-Dakota i USA.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS