Dette er eldgammelt oppkast fra dinosaurenes tid
Dyret hadde gomlet i seg frosk og salamander til middag.
Publisert
Etter å ha snappet til seg smådyr i vannet, klarte ikke rovdyret lenger å holde maten nede. Det kastet opp.
Forskere har funnet igjen restene etter måltidet, 150 millioner år senere.
Det er ikke første gang forskere finner fossiler av oppkast. Slike fossiler har til og med et eget navn på engelsk: regurgitalites.
Oppkast-fossiler kan gi forskere nyttig informasjon om hva forhistoriske dyr spiste.
Skilte seg ut
De eldgamle spyrestene ble funnet i delstaten Utah i USA i 2018. Fossilet er tema for en ny forskningsartikkel.
Oppkastet er fra sen jura-tid, som var for mellom 164 og 145 millioner år siden. Det ble oppdaget i en stein-formasjon hvor det tidligere er funnet mye planter.
Den lille, rotete haugen skilte seg ut da forskerne gjorde utgravinger.
– Det som slo oss, var denne lille samlingen av dyrebein i et relativt lite område, sier lederen av studien, John Foster, til LiveScience.
– Vanligvis er det ikke rester etter dyr på denne plassen, bare planter. Beina vi fant, var ikke spredd utover, men samlet på denne ene flekken, sier Foster.
Han forsker på forhistoriske dyr og jobber ved et museum i Utah kalt Utah Field House of Natural History State Park Museum.
Ble trolig spist av fisk
Forskerne begynte å mistenke at flekken var oppkast da de fant ut at de små beina i haugen var fra flere dyr.
Et rovdyr hadde spist frosk, salamander og muligens noe annet, før maten ble gulpet opp igjen.
Dyret som kastet opp, var sannsynligvis en fisk eller et dyr som levde både på land og i vann.
Forskerne holder en knapp på at oppkastet kom fra en dynnfisk, ifølge Vice. Det er gruppe fisk som det bare er én art igjen av i dag.
For 150 millioner år siden svømte fisken i et vann i Utah, mens dinosaurer vandret på land.
Ikke bare skjeletter
Noen fisker kaster opp maten når de blir jaget av en rovfisk, skriver Vice. Det kan hende det var det som skjedde med den eldgamle fisken.
Forskerne skal studere oppkast-fossilet videre for å se om det er mer å lære av det.
Det er ikke bare eldgamle skjeletter som kan fortelle om forhistoriske dyr.
Andre spor etter dyrene, som forsteinet bæsj, oppkast og fotavtrykk, kan gi ny informasjon.
Tidligere har forskere for eksempel funnet godt bevarte biller i 230 millioner år gammel øglebæsj. Et annet eksempel er avføring fra en 300 millioner år gammel hai som avslørte at den spiste ungene sine.
