Bæsj fra dinosaurer og andre urgamle øgler er skattkister for forskere.

De finner mye spennende i bæsj som gjennom årenes løp har blitt til stein.

Nå har forskere funnet 230 millioner år gamle biller.

− Jeg ble forbløffet av å se hvor godt bevart billene var, sier Martin Qvarnström i en pressemelding. Han jobber ved universitetet i Uppsala i Sverige, og han er en av forskerne bak det nye funnet.

Andre forskere har funnet deler av insekter som er like gamle.

Men aldri før har noen funnet hele insekter som disse.

Spist av en øgle

De små krypene kravlet rundt på jorda under det som kalles triastiden. Dette var før dinosaurene levde.

Da levde andre, mindre øgler på jorda.

En av disse var Silesaurus, en tidlig slektning av dinosaurene.

Den var rundt to meter lang og veide 15 kilo.

Forskerne tror at det var en slik øgle som spiste billene. Og så bæsjet den billene ut igjen.

En spesiell maskin

Inni øgle-bæsjen var det mange små biter av insekter.

Men noen av billene var fortsatt hele.

Det kunne forskerne se ved hjelp av en spesiell maskin.

Istedenfor å ødelegge den steinharde bæsjen tok de nemlig bilder med røntgen.

Veldig sterke stråler

Når du tar røngten hos tannlegen, kan hun se hvordan tennene dine ser ut under tannkjøttet.

Maskinen forskerne brukte, virker på nesten samme måte. Den største forskjellen er at denne maskinen bruker veldig sterke stråler.

Røntgenstrålene avslørte altså hvordan bæsjen så ut inni.

Og forskerne fant ikke bare én, men flere hele biller.

Slik så det ut inni bæsjen:

(3D-modell av Qvarnström med flere)

Dinosaur-lus i kvae

Dette er ikke første gang noen har funnet insekter som er veldig gamle.

Blant annet har forskere funnet 100 millioner år gamle plageånder.

De fant rett og slett dinosaur-lus.

Disse små snylterne levde på fjærene til en dinosaur.

Og fjærene med lus på hadde utrolig nok overlevd tidens tann.

De hadde nemlig havnet i en klump med kvae fra et tre.

Mye eldre

Denne seige saften fra trær, bevarer gamle spor veldig godt. Men de kan det ikke avsløre alt.

Ingen har funnet kvae som er mer enn 140 millioner år gammel.

Derfor er forsteinet bæsj nyttig. Slike fossiler kan nemlig være mye eldre.

Med røntgen kan urgammel bæsj altså lære oss mer om livet på jorda − før dinosaurenes tid.