- Jeg husker aldri hva som er forskjellen på en stalagmitt og en stalaktitt? roper Harry Potter til Gygrid, mens de raser igjennom de underjordiske grottene dypt under trollmansbanken Flirgott.

Gygrid skråler tilbake:

- Stalagmitt er det en «m» i.

Men det er jo så klart ikke bare det. Begge to er dryppstein, altså en slags steintapp som du kan finne i grotter. Men det er en klar forskjell:

Stalaktittene vokser nedover fra taket, mens stalagmittene vokser oppover fra bakken.

Men hvordan kan stein egentlig vokse?

Dråper med bittelitt kalsiumkarbonat

Det er vann som er hemmeligheten.

Vann fra overflata pipler nedover igjennom steinen, og dukker opp som vanndråper i taket på grotten.

Men i områder med kalkstein, er det ikke bare vann i dråpene i taket. Det er også bitte litt av mineralet kalsiumkarbonat, som løste seg opp i vannet på vei ned igjennom fjellet.

Der dråpen blir hengende i taket, kan kalsiumkarbonatet feste seg til steinen i taket. Eller det kan feste seg til gulvet, der dråpen drypper ned.

Én liten dråpe har bare bitte, bitte litt kalsiumkarbonat i seg. Men etter hvert som det går timer, dager og år, kommer det uendelig mange slike dråper. Til sammen gir de fra seg så mye kalsiumkarbonat at det blir en dryppstein av det.

Store som blokker

Dersom stalagmitter og stalaktitter får vokse lenge nok, kan de bli helt utrolig store. De største stalagmittene i verden er over 60 meter høye og svære som blokker.

Men er det slik at stalagmittene noen steder vokser mye fortere enn andre steder? Eller at de vokser kjempefort i noen perioder og sakte i andre?

Det lurte forskeren Andy Baker og samarbeidspartnerne hans på. Ikke bare fordi de var nysgjerrige, men fordi stalagmitter og stalaktitter kanskje kan brukes til noe nyttig:

De kan fortelle om tida.

Nesten som årringer

Stalagmittene og stalaktittene vokser ved å legge på seg lag på lag av kalsiumkarbonat. Litt på samme måte som trestammer legger på seg en årring for hvert år.

Dersom også dryppsteinen vokser jevnt, kan de forteller forskerne hvor gamle de er. Det kan igjen si noe om når hulene ble formet.

Dessuten tar vannet ofte med seg små korn av andre stoffer også. For eksempel små korn av aske fra skogbranner på overflata.

Slike korn kan fortelle forskerne hva som har skjedd i området. Og hvis steinen vokser regelmessig, kan den også fortelle forskerne noe om når disse tingene skjedde.

Kan brukes til å måle tida

Baker og samarbeidspartnerne hans har nå undersøkt stalagmitter og stalaktitter fra huler over hele kloden, for å finne ut mer om hvordan de vokser. Nå kommer de med en gladmelding:

Det ser ut til at dryppsteinene vokser veldig regelmessig over tusener på tusener av år, og omtrent like fort overalt i verden!

Det betyr at det går an å bruke disse steinene til å måle tida, mener forskerne.

Kanskje Harry og Gygrid kunne brukt stalagmittene og stalaktittene til å finne ut hvor gamle grottene i dypet under Flirgott er?

Men da måtte de nok hatt med seg Hermine.