Nakne føtter på stranda. Late dager på sommervarme svaberg. Smilende og sprek familie på fjelltoppen på Vestlandet.

Nå er sosiale medier er fulle av sommerbilder med glade folk i perfekte omgivelser.

Hva gjør det med hvordan vi opplever vår egen sommer?

Går du glipp av noe?

Lin Prøitz er forsker ved Høgskolen i Østfold. Hun sier at det er noen problemer ved at vi har så mange å sammenlikne oss med hele tiden.

For selv om du har det veldig fint der du er, kan bilder av venner på en fin badestrand endre følelsene dine. Du kan tenke at du ville hatt det enda bedre om du var der de andre er.

Folk som bruker mye tid på sosiale medier, scorer ofte høyt på noe som engelske forskere kaller «FoMo». Eller frykten for å gå glipp av noe, som det heter på norsk.

På sosiale medier blir vi hele tiden minnet på hva andre holder på med. Da er det lett å tenke at det beste livet er et annet sted.

Kanskje er det misunnelse?

Det du kjenner i magen når du ser andres sommerlykke, kan også være ren og skjær misunnelse.

Flere forskere har nemlig funnet ut at misunnelse er vanlig blant de som bruker sosiale medier.

Å være misunnelig blir gjerne sett på som noe negativt. Men forskerne minner om at dette er noe alle mennesker kjenner på.

Også de som bare scroller seg gjennom oppdateringene uten å kommentere og like noe, kan oppleve misunnelse.

Blir du trist?

Forskerne finner også at misunnelsen henger sammen med en annen negativ følelse, nemlig tristhet.

Derfor gir de oss et råd. Hvis andres sommerbilder ødelegger humøret, kan det være lurt å logge av.

Forskerne gjorde et eksperiment med 143 amerikanske studenter. De som var mindre på Snapchat, Facebook og Instagram fikk det bedre med seg selv, selv om det bare var ti minutter mindre.

De opplevde mindre ensomhet og hadde færre depressive tanker enn studenter som ikke logget av.

En liten trøst

Forskeren Lin Prøitz har en liten trøst til oss som føler at vi ikke er like lykkelige som de vi ser på sosiale medier. Prøitz har nemlig forsket på familiefotografier.

Hun vet at bildene vi tar, ikke alltid viser hvordan familien har det.

Vi tar helst bilde av hvordan vi vil at familien skal ta seg ut for andre.