Giorgia Carnovale er marinbiolog. – Sjøpungen er fantastisk, sier hun.

Giorgia forsker på en skapning som ikke har hjerne, men som kan rense havet og bli til drivstoff

Sjøpungen starter livet som en liten larve med en liten hjerne, men så finner den seg et sted å bo.

Har du hørt om sjøpung før?

Hvis ikke, vil du nok få deg en overraskelse.

Den lever uten hjerne, men kan gjøre mye rart likevel.

Den renser havene våre, kan bli til drivstoff og kan brukes til å lage kjøttdeig.

Giorgia Carnovale (t.h.) jobber i den ideelle organisasjonen Marea. Hun vil få tilbake livet i Oslofjorden.

Mister hjernen

Sjøpungen starter livet som en liten larve.

Helt i starten har den en liten hjerne som gjør at den finner fram til der den vil bo.

Når den slår seg ned et passende sted, som under brygga, mister den hjernemassen, ifølge Store norske leksikon.

Og nettopp det er faktisk et smart trekk. 

For hvem trenger hjerne hvis man bare skal sitte fast uansett?

Sjøpungene har et filter dekket av slim. Det fanger opp bittesmå partikler i vannet.

Fungerer som en rensepumpe

Selv uten hjerne har sjøpungen mye for seg.

– Den er formet som et rør og fungerer som en rensepumpe, sier marinbiologen Giorgia Carnovale.

Plankton og bakterier suges inn den ene enden.

– Og så har de et filter dekket av slim som fanger opp bitte små partikler i vannet. Sånn får den i seg mat, sier Carnovale.

Ut av den andre enden kommer det rent havvann.

– Den kan rense tre til fem liter havvann i timen, sier hun.

Sjøpungene flyter rundt som små larver til de finner et sted å feste seg. Der blir de sittende.

Adopter et sjøpung-hotell

Carnovale jobber i Marea. Det er en organisasjon som jobber for å bevare Oslofjorden.

– Dyrking og planting av sjøpung er en super måte å rense havvannet på, sier Carnovale.

Og derfor har Marea startet det de kaller sjøpung-hoteller.

Her kan du være med og bidra.

– Ja, du kan adoptere ditt eget sjøpung-hotell i Oslofjorden, sier Carnovale.

Med det mener hun en bøye som står på havbunnen. 

Her kan sjøpungene «sjekke inn» - eller sette seg fast.

– Så gjør de jobben som renserør, sier hun.

En bøye kan huse hele 1.000 sjøpunger.

De kan rense 1.000 badekar med forurenset vann i Oslofjorden hver dag. 

Slik ser et sjøpunghotell ut. En bøye på bunn er nok til at sjøpungene setter seg fast.

Alt fra bil til tallerken

– Sjøpungen er det eneste dyret i verden som kan skape cellulose, sier Carnovale.

 Det skjer når den bygger videre på røret sitt. Cellulose finnes i alle verdens trær og planter og er det vi bruker til å lage blant annet papir.

Sjøpungens egenskaper gjør at forskerne tenker stort.

– Noen mener at cellulosen kan gjøres om til drivstoff til biler. Andre mener at dyret bør brukes til mat, sier Carnovale.

Det har de gjort lenge i Japan og Korea, så hvorfor ikke her?

En gjeng med biologer er på saken i Fredrikstad.

De har startet selskapet Pronofa og lager kjøttdeig av en sjøpung-art som heter Ciona. Det kan du lese mer om her.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Powered by Labrador CMS