Det ser litt ut som en scene fra en science fiction-film.

Dolkhalene er bundet fast og montert på rekke og rad. Hver av dem er festet til en kanyle der blodet renner gjennom og blir samlet i glassflasker. Flaskene blir langsomt fylt opp med lyseblått blod.

Rundt dem går mennesker i hvite frakker med munnbind og hansker.

De er ute etter dolkhalenes helt spesielle, blå blod.

Det brukes til å teste om vaksiner og medisiner er farlig. Blodet har reddet mange menneskeliv, men også ført til tap av mange dolkhaleliv.

Nå er dolkhalene på den internasjonale rødlista over truede arter. Er det på tide å finne andre måter å teste vaksiner og medisiner på?

Mange dør etter tappingen

De fleste dolkhalene blir satt ut i havet igjen etter at de har blitt tappet for blod. Men mange av dem overlever ikke blodtappingen.

Det er blant annet fare for at det går infeksjon i såret til dyrene. Det at de nå har mindre blod, gjør dem dårligere i stand til å frakte oksygen rundt i kroppene sine – noe som er helt livsviktig.

De kan også få dårligere immunforsvar – altså kroppens eget forsvar mot bakterier og virus.

Hvorfor er det blå blodet så unikt?

Professor Anne Sverdrup-Thygeson skrev boken «På naturens skuldre» i 2020. Her forteller hun om hvordan de helt spesielle egenskapene til dolkhalens blod ble oppdaget. Det skjedde allerede på 1950-tallet.

Forskerne la merke til at blodet noen ganger endret seg til en geléaktig masse. Etter hvert skjønte de at det var bakterier som gjorde at det ble sånn.

Hver gang blodet kommer i nærheten av bakterier, klumper det seg umiddelbart.

Selv bitte litt vanlig bakteriegift, som kan gi feber og i verste fall føre til at mennesker dør, var nok til å få dolkhaleblodet til å bli til gelé, skriver Sverdrup-Thygeson i boken.

Har reddet både menneskeliv og kaniner

Dette var litt av en oppdagelse. 

Før de oppdaget at dolkhaleblodet oppførte seg slik, måtte forskerne nemlig teste medisiner og vaksiner på kaniner. 

Å tappe blod fra dolkhalene og bruke det slik ble vanlig på slutten av 1970-tallet, og nå gjøres det i hele verden.

– Og dette er big business. En liter dolkhaleblod klart til bruk er verdt rundt 150.000 kroner, skriver Sverdrup-Thygeson.

Ny teknologi kan ta over jobben

Siden blodtappingen gjør at så mange av dolkhalene dør, har forskere prøvd å finne ut om det går an å gjøre det på andre måter.

En ny teknologi som kalles genredigering, kan bli redningen.

Da kan forskere lage en kunstig versjon av akkurat det stoffet som reagerer på bakteriene og som gjør at dolkhaleblodet klumper seg.

Det kan de gjøre på et laboratorium uten dyr i det hele tatt.

Thygeson-Sverdrup mener det nå er håp om at dette kan gjøres i stedet for å tappe blodet fra dolkhalene.

– La oss bare håpe det er tidsnok, slik at dolkhalene kan fortsette å leve noen millioner år til, skriver hun.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Møt havets nye edderkopp

Fossilene som fortsatt lever