Da orkanene «Helene» og «Milton» i høst traff USA, førte det til store oversvømmelser.

Selv om vi ikke har slike tropiske orkaner i Norge, opplever vi ekstremvær også her. 

Da uværet «Hans» traff Norge i fjor, førte det til flom, jordskred og oversvømmelser. Uværet kostet Norge over to milliarder kroner, ifølge NRK.

Men det er ikke bare bygninger, veier og strømledninger som blir skadet av oversvømmelser og uvær.

Det kan også gå hardt ut over naturen.

– Vannet frakter med seg uønskede ting

Morten Jartun, forskningsleder for miljøgifter hos NIVA, peker på noe som skjer når vi får masse regn og flom. 

– Vannet frakter med seg uønskede ting, sier han til ung.forskning.no.

Da tar vannet med seg sand, jord og leire. Vannet kan også frakte møkk fra husdyr og annet avfall.

– Det er kanskje den største dagligdagse utfordringen vi i Norge har med flom, forteller Jartun.

– Det som vannet frakter med seg, ender kanskje opp i en innsjø som normalt sett har god plantevekst og fisk som trives. Og plutselig fra en dag til en annen så er vannet veldig brunt og fullt av partikler, sier han. 

Når vannet blir brunt når ikke sollyset så langt ned i vannet. Det kan bety trøbbel for plantene i vannet. All sanden, jorda og leiren kan også gjøre det vanskelig for fisk som lever der.

I byene er det mye asfalt og betong. Da har ikke vannet så mange steder å gjøre av seg. 

– Da får vannet ofte stor fart og vil dra med seg materialer som ligger på veien. Det kan være rester av asfalt eller mikroplast fra bildekk, sier Jartun.

Usynlige gifter

Jartun minner også om at forurensning ofte ikke er synlig. Det gjelder særlig miljøgifter, altså stoffer som kan være farlig for dyr, mennesker og planter. 

– Det klarer som regel ikke naturen å håndtere på egen hånd, så de blir værende lenge i naturen før de forsvinner.

Miljøgifter finnes i mange produkter som vi bruker. Det kan for eksempel være i sminke, såpe, leker og klær.

Hvor havner det forurensede vannet?

Vannet fra oversvømmelser vil til slutt trekke seg tilbake og ta med seg mye av det som har havnet i det. Det gjør at elver, sjøer, fjorder, hav og andre landområder kan bli mer forurenset.

Hvis vannet vi drikker eller bader i blir forurenset, må det renses før det kan drikkes, og vi må ofte vente litt før det er anbefalt å ta seg en dukkert.

Også hele økosystemer kan lide av forurensning. For eksempel i Oslofjorden.

Nå stoffer som er i kloakk eller i kunstgjødsel blir fraktet ut i en fjord eller i havet, gjør det at det kan bli mye mer alger i vannet. Alger er mange forskjellige små og store planter som lever i vann.

Når det blir veldig mye alger i vannet, er det vanskelig for andre ting å leve der. Algene kan bruke opp all næringen som er i vannet. Når algene til slutt dør og råtner, så bruker de også opp alt oksygenet i vannet. 

Miljøgifter hoper seg opp

Selv om naturen er robust, så er miljøgifter skumle fordi de hoper seg opp. Det kan ende med at vi spiser for eksempel fisk med miljøgifter i seg.

– Det er mye fisk og blåskjell som tåler mer giftige stoffer. Men så er det mange av de giftige stoffene som kommer i større og større mengder. Vi får alltid i oss en del gjennom maten vi spiser. Og derfor er det viktig å prøve å holde det så rent som mulig.

Heldigvis er dette noe som overvåkes av blant annet NIVA (Norsk institutt for vannforskning) på oppdrag for blant annet Miljødirektoratet.

– Hvis vi finner en innsjø eller et område som har veldig mye av de giftige stoffene, så rapporterer vi det til myndighetene. Og da kontrollerer Mattilsynet maten vi spiser fra dette området.

Ikke et klimaproblem

Jartun beskriver forurensning av vann som både en miljøkrise og et samfunnsproblem.

Han sier at utslipp av CO₂ og andre klimagasser over tid vil gjøre det varmere og gi mer regn. Da vil det kunne bli mer flom og oversvømmelser.

 – Klimaendringene vil kunne gi dårligere vannkvalitet i årene som kommer, sier han.

Hvordan kan vi få mindre forurensning i vannet? 

Forskerne forventer at det kommer til å bli mer ekstremvær i fremtiden. Jartun sier at vi må bygge løsninger som kan håndtere dette vannet og forurense mindre.

– Det er vanskelig å rense et svært hav. Så det vi må fokusere på er å prøve å bruke produkter som ikke inneholder de farlige stoffene og å forby noen miljøgifter.

Etter ekstremværet «Hans» kom Miljødirektoratet med en rapport. Der foreslår de noen ting vi kan gjøre så det ikke skal bli så mye forurensning og forsøpling når vi får flom og uvær. 

De skriver blant annet at rundballer, de store, runde, hvite ballene med gress inni, ikke lagres i områder der det kan komme flom. De skriver også at vi må planlegge bedre når vi bygger veier og parkeringsplasser. 

For eksempel kan vi grave groper på parkeringsplasser for å samle opp flomvann. Der gjør vannet mindre skade enn når det kommer inn i folk sine hus. 

Vi kan også lage det som kalles regnbed. Da planter vi noen spesielle blomster og grønne planter som kan hjelpe oss med å fange opp vann.

LES OGSÅ

I høst traff «Helene» og «Milton» USA. Kan slike orkaner komme til Norge?

– Takene våre kan funke som svamper, sier forsker