En makak-ape opplever ikke musikk som mennesker gjør, tror forskere. (Foto: Colourbox)

Aper og mennesker opplever musikk forskjellig

Og det viser at musikk og språk har forandret menneskers hjerner, tror forskerne.

For ikke så lenge siden gjorde forskere et eksperiment.

De oppdaget at menneskehjernen er veldig opptatt av toner og musikk.

For hva skjer når vi hører toner? Da begynner cellene i hjernens lyd-senter å sende masse elektriske signaler, så forskerne.

Men hva med aper?

Noen av de samme forskerne bestemte seg for å teste det.

Og i sommer var resultatene klare.

Spilte lyder for aper og mennesker

Hjernen til makak-aper reagerte veldig lite på toner, viste det seg.

Det fant forskerne ut da de spilte lyder for apene. Forskerne spilte også lydene for mennesker.

Og de tok bilder av hjernene deres med en spesiell metode. Se film om metoden her. Og bildene viste en stor forskjell på makak-apene og mennesker.

Menneskehjernene reagerte mye sterkere på tone-lyder.

– Det tyder på at språk og musikk har påvirket hjernen vår mye, og hvordan hjernen vår forstår toner.

Det sa en av forskerne i en pressemelding.

De fleste mennesker liker musikk. Og de klarer lett å høre forskjell på snakking og musikk. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)

Hvorfor så forskjellige?

Det er kanskje ikke så rart at mennesker er flinke til å høre toner.

Vi bruker språk til å snakke med hverandre. Og hvis hjernen din ikke brydde seg om toner, ville du sikkert blitt forvirret.

Prøv å si ordene bønner og bønder. Hvis du hvisker ordene, forsvinner tonene. Og da hører du ikke lenger forskjell på ordene heller.

Men lyder er jo viktige for dyr også, tenkte forskerne.

Makak-aper roper til hverandre. Bryr de seg om toner når de hører sine egne rop?

Men nei, det så ikke sånn ut på hjernebildene. Hjernecellene deres sendte vanlige signaler, som om tonene bare var bråk.

Aper ikke lagd for musikk?

Langt tilbake i tid har mennesker og aper de samme slektningene.

Men det er mange millioner år siden. Hvis du ser for deg et slekts- tre, vokste apene videre sin egen grein. Og menneskeslektene vokste videre på en annen grein.

Hjernene våre har fremdeles mye likt.

Men musikk og språk – det er vi mennesker eksperter på.

Vi kan høre musikk og rytmer før vi blir født.

Det fortalte Are Brean på en konferanse nylig. Han er lege og hjerne-ekspert.

Og musikk er kanskje ekstremt gammelt i historien vår.

Noen tror at musikk-historien begynner for 1,9 millioner år siden, sa Brean.

Are Brean forteller om hjernen og musikken. (Foto: Marianne Nordahl)

Rytme og babysang?

For omtrent 1,9 millioner år siden skjedde det nemlig noe viktig. Fortids-menneskene begynte å gå på to bein.

Og da ble halsen lenger og litt annerledes. Da kunne de å lage flere lyder, forteller Are Brean til publikum i salen.

Og kanskje fant fortids-menneskene rytmen når de gikk på to bein.

Og én ting til: Babyene måtte ut av magen tidligere enn før. Og derfor trengte babyene kanskje mer trøst og kos i starten.

Kanskje var det en sang til en baby som var verdens første sang?

Var det sånn musikken kom til verden?

Noen tror det, sa Are Brean på konferansen.

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.

Powered by Labrador CMS