Om dyrs liv er mindre verdt, er et vanskelig spørsmål, synes professor Øyvind Rabbås. (Foto: V. Belov / Shutterstock / NTB scanpix)
Om dyrs liv er mindre verdt, er et vanskelig spørsmål, synes professor Øyvind Rabbås. (Foto: V. Belov / Shutterstock / NTB scanpix)

Har dyr mindre rett til å leve enn mennesker?

…og kan det være riktig å lyve? Dette er etiske spørsmål. Spør deg selv og se hva etikk-eksperten svarer.

Published

Etikk handler om hva som er riktig og galt å gjøre. Vi vet at mennesker har diskutert dette i flere tusen år.

Professor Øyvind Rabbås forsker på etikk. Men hvordan gjør han det? Han kan ikke stå på et laboratorium og blande boblende stoffer. Det blir ingen gode filosofiske svar av det.

Han må reflektere – tenke over spørsmål på flere forskjellige måter. Og han får hjelp fra for lengst døde filosofer som har skrevet ned sine egne diskusjoner og tanker.

Det er galt å lyve, men noen ganger kan det være riktig, mener Øyvind Rabbås. (Foto: Universitetet i Oslo)
Det er galt å lyve, men noen ganger kan det være riktig, mener Øyvind Rabbås. (Foto: Universitetet i Oslo)

Her kan du lese tre etiske spørsmål vi har stilt til Øyvind Rabbås. Ikke alle etikkforskere vil være enig i det han svarer. Det finnes nemlig mange ulike svar på spørsmålene.

Er du enig med professoren?

1. Er det galt å stjele fra rike for å gi mat til fattige?

Det går an å bare si ja, det er alltid galt. Du kan ikke bare ta det andre eier. Men noen ganger kan det være riktig.

For eksempel hvis du er i nød og du stjeler mat til deg selv og barna dine. Da er din rett til å overleve viktigere enn retten andre har til sine egne ting. Men det er galt å stjele fra noen som ikke har nok selv.

Hvis noen har blitt rike på en måte som har gjort andre fattige, går det an å si at fattige som stjeler fra dem, egentlig bare tar tilbake det som er deres. Men da må det være helt sikkert at den rike har gjort den andre fattig.

2. Kan det noen ganger være riktig å lyve?

Det er galt å lyve. Da tar du fra folk muligheten til å forholde seg til sannheten. Men noen løgner kan være riktige.

I denne artikkelen har vi snakket med:

Øyvind Rabbås

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo

Den ene typen kaller vi hvite løgner: Hvis du spør meg om du er fin på håret, og jeg synes det er stygt – hva skal jeg si da? Jeg vil ikke såre deg, så da kan jeg si at du er fin selv om det er løgn. Det betyr ikke så mye om jeg lyver om dette, og det er en av grunnene til at det er greit.

ELLER: Hvis jeg gjemmer en person hos meg som er fare (la oss kalle ham Per), og personen som skal ta ham, spør meg om Per er hos meg – skal jeg da si det?

Noen vil etikkforskere mener at man aldri skal lyve uansett. Men hvis jeg sier sannheten og personen skader Per, da har jeg hjulpet ham med å skade Per. Det er verre enn å lyve.

3. Vi spiser dyr og bruker dem til å lage klær og møbler. Har de mindre rett til å leve enn mennesker har?

Dette er nok det vanskeligste av spørsmålene.

Det korte svaret er ja, men det er mitt svar. Andre etikkforskere vil si nei. Jeg er enig med dem som mener at vi må skille mellom de som er personer, og de som ikke er det.

Vi som er personer, må ha respekt for hverandre. Dyr er ikke personer. Derfor har de ikke krav på å leve.

Men dyr kan selvfølgelig få vondt, og noen etikkforskere mener det viktigste er å hindre lidelse og heller jobbe for at alle har det bra. Hvis vi tenker sånn, kan vi se at det er galt å gi dyr lidelse.

De fleste etikkforskere mener at vi skal ha respekt for alt som lever, og derfor ikke drepe for moro skyld. Derfor går det an å spørre om det er galt å drive med jakt og fiske bare fordi det er gøy.