Hvor nærme kan vi stå for å ikke å bli smittet av korona-viruset?
Hvor nærme kan vi stå for å ikke å bli smittet av korona-viruset?

Kan prating gi deg korona?

Hvor mye og hvor høyt må vi prate før noen blir smittet av det? Det har amerikanske forskere undersøkt.

Det er ikke bare hosting og nysing som sprer korona-viruset. Også prating kan spre smitte.

For når vi prater, sprer tusenvis av små dråper seg i lufta. De kommer fra munnen og nesa, og de er en blanding av spytt, slim og snørr.

Dråpene er så små at vi ikke kan se dem.

De veier så lite at de kan bli hengende i lufta opptil fjorten minutter uten å falle til bakken.

Det viser en ny studie på prating og korona-smitte.

Viruset henger på spyttet vårt

Koronaviruset hopper fra person til person ved å henge seg på de små dråpene i lufta, som kommer fra nesene og munnene våre. Det har forskerne funnet ut.

Disse dråpene faller som regel i bakken innen en meter fra personen som snakker, hoster eller nyser.

De kan også lande på dørhåndtak, bord, stoler og lekestativer.

Men mange av dråpene blir hengende en stund i lufta. Da kan de pustes inn av andre mennesker.

Spyttsprut og slimballong

Forskere har funnet ut at et host eller et nys lager en slags ballong i lufta med en blanding av spytt, slim og snørr.

Hvis blandingen har virus i seg, havner hundre millionvis av viruspartikler i lufta. Da kan noen lett bli smittet.

Et eneste host kan lage 3000 små dråper i lufta. Et nys kan gi så mange som 40 000 dråper.

Men hva med prating? Hvor mange dråper kommer ut av munnen vår når vi har en vanlig samtale med noen?

Eksperimenterte med snakking

For å finne ut av dette, gjorde forskere ved Universitetet i Texas et eksperiment.

De ba forsøkspersonene om å stille seg inne i et lite rom som var laget av papp, der den ene veggen var borte. Personene måtte gjenta setningen «Hold dere friske» flere ganger mot den åpne veggen.

Forskerne lyste deretter med en grønn laser som gjorde det mulig å se de små dråpene som kom ut av personene som snakket.

Forsøket viste at det kom omtrent 2600 dråper ut per sekund.

Forskerne gjorde også flere beregninger. De fant ut at jo høyere personene snakket, jo flere dråper kom ut. Dråpene ble også større når de snakket høyere.

Sånn så boksen ut der personene stod og snakket. Det grønne lyset er laseren som viser dråpene i lufta.
Sånn så boksen ut der personene stod og snakket. Det grønne lyset er laseren som viser dråpene i lufta.

Hva med folk som er syke?

Alle personene i forsøket var friske.

Det betyr at ingen av dråpene som kom ut av munnene og nesene deres, hadde virus i seg.

Men hvis noen av dem hadde vært syke, regnet forskerne ut at 1000 av dråpene kunne inneholdt virus.

De små dråpene, som også kalles aerosoler, starter å krympe med en gang de forlater munnen vår. De tørker inn.

Likevel kan de sveve rundt i lufta mellom 8 og 14 minutter. Det er ganske lenge.

Forskerne mener dette beviser at det går an å bli smittet med korona-virus bare ved å snakke med noen. Men hvor sannsynlig er det?

Virkeligheten er annerledes

Det er flere ting som er forskjellig i et eksperiment og i den virkelige verden.

Ute blåser det for eksempel. Og inne i husene våre, på skolene og arbeidsplassene er det ofte god ventilasjon. Lufta står altså ikke stille.

Hvordan oppfører de små dråpene seg da?

I den lille boksen i eksperimentet, stod jo lufta helt stille. Da ble dråpene kanskje hengende litt lenge.

Folk som er smittet med korona, har heller ikke like mye virus i seg. Dette påvirker hvor mye virus som havner i dråpene når de snakker, nyser og hoster.

Èn meter imellom oss

Vi vet ennå ikke helt sikkert hvor mye virus som havner i lufta når vi prater og hvor sannsynlig det er at vi blir smittet av det. Men dette forsøket gjør at vi forstår litt mer.

Det vi vet, er at når vi nyser eller hoster, kan viruset lett hoppe fra en person til en annen.

– Dersom man er syk, er det mulig at man kan smitte andre gjennom å prate, sier forsker Gunnveig Grødeland. Hun forsker på virus på Universitetet i Oslo.

– Men, det er først og fremst hoste og nysing som sprer smitte fordi det er da det kommer høye nok virusdoser ut til at viruset kan feste seg og trenge inn i cellene dine, sier hun.

Det er derfor myndighetene anbefaler at vi holder en meters avstand når er sammen, både inne og ute. For sikkerhets skyld.

Få barn har blitt syke

Skal vi liksom slutte å prate nå da?

– Det er svært sjelden av barn blir syke av korona i det hele tatt. Det ser ut til at barn er mindre utsatt for smitte enn voksne og eldre, sier Grødeland til UNG.forskning.no.

– Jeg hadde derfor ikke vært redd for å prate med vennene mine, spesielt siden det for øyeblikket er svært lite koronasmitte i Norge.

I mange land i verden går folk med munnbind. Det gjør de for å beskytte seg selv og andre for korona-smitte. Men Grødeland mener vi bare bør bruke det, hvis vi virkelig trenger det.

– Munnbind bør brukes dersom man er syk og er redd for å smitte andre personer.

– Det er ikke så veldig behagelig å ha på munnbind, og det er derfor veldig lett å bruke det feil, slik at det ikke reduserer smitte.

– Derfor, bør ikke brukes om vi ikke trenger det, sier hun.

Kilder:

Forskningen om prating ble også skrevet om i den amerikanske avisen The New York Times. Forskerne har også skrevet en artikkel om forskningen sin. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Powered by Labrador CMS