Penger sprer ikke koronavirus
Er det kanskje på tide å begynne å bruke hundrelapper og kronestykker igjen? En ny studie viser en svært liten sannsynlighet for å bli smittet med koronaviruset fra penger.
Publisert
I løpet av koronapandemien har vi nesten helt sluttet å bruke kontanter. Nå bruker vi bankkort overalt, istedenfor hundrelapper, tohundrelapper og tikroninger.
Det er fordi folk har vært bekymret for at pengene skal spre smitte.
Hvis noen er smittet med koronavirus, tar på en hundrelapp og betaler med den på butikken. Hva med de som får hundrelappen tilbake fra butikken? Vil de bli smittet med koronavirus da?
Nå mener forskere at de har funnet svaret: Det er veldig sjelden at noen blir smittet via pengesedler og mynter.
Kobber avviser viruset
For å finne ut av dette måtte forskerne teste.
De valgte å bruke den europeiske valutaen euro og studerte nøye hvor lenge viruset overlevde på både sedler og mynter.
Det var særlig én av myntene som hadde veldig lite virus på seg, nemlig den som koster bare fem cents. Der forsvant viruset etter bare en time. Det er fordi akkurat denne mynten er laget av kobber.
Virus liker nemlig ikke kobber. Også i Norge har myntene våre kobber i seg.
Du kan lese mer om hvor lenge viruset overlever i luft, på plast, metall og papp i denne saken på forskning.no.
Kunstig hud
Forskerne brukte også kunstig hud for å finne ut hvor lett viruset overføres fra pengene til fingertuppene våre.
For selv om det er virus på sedlene og myntene, betyr ikke det at vi alltid får det på hendene våre.
Da eksperimenterte de både med helt ufarlige virus og det ekte koronaviruset, som heter Sars-Cov-2.
Det var da forskerne fant ut at det å bli smittet med koronavirus fra både sedler og mynter, er veldig lite sannsynlig.
Viruset smitter oftest via luft
Vi vet fra før at koronaviruset stort sett sprer seg i lufta.
Viruset hopper fra person til person ved å henge seg på de små dråpene i lufta, som kommer fra nesene og munnene våre.
Derfor kan nysing, hosting, syning og prating spre smitte.
