Er det best å være liten eller stor når klimaet endrer seg?
Store dyr trenger mye plass og det er ikke alltid en fordel.
Et stort dyr har ikke så mange fiender, og hvis de har det kan de ofte beskytte seg selv.
Et lite dyr kan være et lett bytte, men samtidig kan de være veldig flinke til å gjemme seg.
Når klimaet endrer seg, må mange dyr leve litt annerledes enn de gjør i dag. Er det da best å være liten eller stor?
Trenger stor plass
Når et dyr er stort, trenger det naturligvis stor plass.
– Noe som gjør at noen dyr blir ekstremt store er at de ofte ikke har noen motstand. En blåhval er såpass stor at det nesten er umulig for andre dyr å jakte på den, med unntak av mennesker, forteller paleontolog Anette Högström ved UiT til ung.forskning.no.
Når ingen klarer å jakte på deg, så er det enklere å bli stor.
– Det betyr også at disse dyrene trenger stor plass å leve på, og det krever mye ressurser for at det skal være nok mat. En blåhval får ikke plass i et basseng eller en fjord. Det er et dyr som trenger stor plass for å overleve, sier hun.
Det kan være et problem når plassen dyrene har å leve på blir mindre.
Mange barn
Store dyr får ikke så mange barn, og det er det en grunn til.
– Store dyr bruker mye energi
på å få en eller to unger. De bruker også mye energi og tid på å ta vare på dem.
Det tar lang tid for ungen å vokse, og de lever ofte lenger. Derfor får vi ikke like mange av arten.
Når det ikke finnes så mange av dyret, er det stor risiko for at det kan dø ut hvis det skjer en katastrofe.
Slik er det ikke for små dyr, for de kan få mange unger.
Husmus er et av dyrene som kan få mange unger. De kan få 5 eller 6 unger om gangen, og noen ganger får de så mye som 14 kull med unger i året.
– En mus krever også mindre mat og mindre plass å leve på. Hvis det skjer endringer i klimaet, kan det hende at en av de mange ungene overlever. Da har denne musen lært seg å leve i det nye klimaet og kan lære det bort videre til ungene sine.
Forhistoriske dyr
– Det er veldig viktig å vite hva som skjedde da mange dyr ble utryddet sist, for å ha litt kontroll på hva som påvirker ulike dyr. Det er ikke så lett å si akkurat hva som er årsaken for at dyr blir borte, for det er så mye som spiller inn, sier Högström.
Mammuten er et eksempel på et forhistorisk dyr som ble påvirket av klimaendringer.
– Da det ble varmere, fikk mammuten mindre plass og mindre mat, og derfor ble det vanskeligere for den å overleve.
I dag skjer noe av det samme med isbjørnen.
– Det er et dyr som er tilpasset et kaldt klima, så det er mulig å se likheter med den og mammuten. Det er vi mennesker som har ødelagt miljøet på ulike måter, og derfor har det blitt mye varmere.
Isbjørnen er også et stort dyr som trenger mye plass.
– Isbjørnen får en eller to unger hvert andre eller tredje år, og hvis de ikke overlever, tar det lang tid før det kommer flere voksne isbjørner. Går det tre-fire år med unger som ikke overlever, er det mindre sjanse for at arten overlever, sier Högström.
