Maur samarbeider og har forskjellige oppgaver i tua. Hvordan får de det til?
Maur samarbeider og har forskjellige oppgaver i tua. Hvordan får de det til?

Slik er samfunnet i en maurtue

I 1814 ble Grunnloven bestemt på Eidsvoll, av bare menn. Maursamfunnet i den store tua var også i gang - men der styrte hunnmaurene.

Publisert

Dette er historien om en kjempemaurtue som står på et hemmelig sted i Norge.

Den kan være landet største tue, og maurforsker Torstein Kvamme tror at den er nesten 250 år gammel.

Men hva skjedde videre i maurtua?

Jo, maurene bygget tua større og større – de bygget et samfunn.

Hvordan styrer maurene samfunnet sitt?

I 1814 skjedde noe viktig for det norsk menneskehistorie.

I 1814 var 112 menn på Eidsvoll og bestemte hvordan Norge skulle styres. Ja, du leste riktig: Det var bare menn som lagde loven, og vedtok den.

Men et annet sted i Norge, i mausamfunnet i tua vår, var det helt annerledes.

Her forteller Torstein Kvamme hvor stor den kjempestore tua kan ha vært i 1814:

Maursamfunnet er nemlig styrt av hunnmaur. Det betyr ikke at hunnene forteller hannene hva de skal gjøre, på en menneskemåte.

Men det er hunnene som gjør de fleste av oppgavene, og de er de som bygger selve maurtua.

Hannmaurene har én oppgave

Alle arbeidsmaurene i tua er hunner, og i maurtuer bor det som oftest en maurdronning eller flere. Det er dronningmaurene som legger alle eggene som skal bli nye maur.

Hannene har bare én oppgave: De skal pare seg med dronningen.

Men hva synes hannmaurene om det? Og hva synes hunnmaurene? De synes nok ingenting, siden maur ikke har følelser og tanker som oss.

Hannmaurene dør rett etter at de har paret seg med dronningen, eller noen uker etterpå. Jobben de gjør i sitt korte liv er viktig. Uten hannmaurene, hadde maursamfunnet selvsagt dødd ut.

Hva jobber en arbeidsmaur med?

En vanlig arbeidsmaur lever kanskje ett år. Dronningmaur kan leve over 20 år.

Dronningen legger egg, og ut av eggene kommer larver. Og senere forvandler larvene seg til maur, inni en puppe.

Den første jobben en arbeidsmaur har i livet sitt, er å passe på larver og pupper – og på dronningen.

Dronningen blir godt beskyttet. Arbeidsmaurene gir henne mat, og dronningen går aldri ut av maurtua selv.

Men etter en stund bytter arbeidsmaurene jobb, og nye arbeidsmaur tar over barnepass-oppgaven.

De eldste arbeidsmaurene drar ut av tua for å finne mat og byggematerialer.
De eldste arbeidsmaurene drar ut av tua for å finne mat og byggematerialer.

Kan bli dronninger

Noen arbeidsmaur kan ta over jobben til dronningen. De kan pare seg og legge mauregg.

Men som oftest begynner arbeidsmaurene å jobbe som alt-mulig-maur inne i maurtua.

Av og til må de bære larver og pupper til et nytt sted i tua, hvis det for varmt eller for kaldt.

Arbeidsmaurene graver også ganger, holder gangene i stand.

Men etter en stund skjer det noe. Da skal arbeidsmauren få ny jobb igjen!

Gamle maur drar på jakt

Når arbeidsmaurene nærmer seg slutten av sitt ett år lange liv, begynner de å gjøre nye oppgaver.

Da drar de ut av tua på jakt. De eldste arbeidsmaurene skaffer både byggematerialer og mat.

Men hvordan vet maurene at de skal bytte jobb? De gjør det bare plutselig. Det begynner med at de forandrer maten sin, tror forskerne. Og kanskje får de beskjed fra spesielle signalstoffer som andre maur sender ut. Disse stoffene kalles feromoner.

Men hvorfor er det de eldste arbeidsmaurene som skal ut på jakt?

Noen maurforskere mener at de sendes ut på farefulle oppdrag fordi de likevel snart skal dø.

Denne artikkelene er en UNG-versjon av forskning.no-artikkelen 1814 et samfunn blir til.

Samarbeid om maur

Artikkelserien "Om maur og mennesker" ble først publisert på forskning.no i 2015. Norsk institutt for skog og landskap (som nå er en del av NIBIO) bidro med faglig hjelp og penger til å lage serien, men forskning.no hadde ansvaret for innholdet i artikler, videoer og lyd.