Ett - to - ett - to! Dette fossilet viser at dyr har laget gjenger i flere millioner år, mener forskerne. (Foto: Jean Vannier/Wikimedia Commons)

Er dette verdens første kø?

Det er i hvert fall et av de eldste sporene vi har av en kø, tror forskerne. Og fossilet forteller oss noe helt spesielt, mener de.

Publisert

En gjeng små kreps-dyr løper i tog på havbunnen.

Plutselig får de masse gjørme og sand over seg. Der blir de liggende. Og sakte blir de til stein.

480 millioner år senere blir de gravd opp i Marokko. Nå er det ikke hav der lenger, men ørken.

Og der har forskerne funnet mange sånne rekker gamle fossiler. Men forskerne har tenkt at det kanskje bare er flaks at de ligger sånn.

Men nå har franske forskere undersøkt fossilene nærmere. Og de tror at de små kreps-dyrene faktisk løp i tog.

Trilobitter

De fantes i havet fra Jordens oldtid, allerede for omtrent 540 millioner år siden.

Hadde hardt skall. Noen var små, andre var 30 cm. lange.

Mange tusen forskjellige arter er funnet.

Trilobittene døde ut på slutten av tiden som kalles perm, tror forskerne. Den sluttet omtrent for 250 millioner år siden.

Kilde:

Store norske leksikon, om trilobitter

– Det er kjempemorsomt å se dyr gjøre den naturlige tingen de gjorde før de døde, fanget som fossil, sier zoolog Petter Bøckman til forskning.no.

Trilobitter i tog – hva så?

Petter Bøckman jobber på Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo.

– Av og til finner du fossiler som forteller en tydelig historie. Og det er det vi ser her, sier han.

Petter Bøckman (Foto: Naturhistorisk Museum)

Fossilene på bildet kalles trilobitter. Men hvorfor er det så spesielt at de gikk på rekke?

Jo, fordi det betyr at de gjorde ting sammen med andre, mener forskerne.

Og det er helt vanlig for dyr og mennesker nå. Når du leser dette, gjør vi noe sammen.

Men når begynte egentlig dyr å lage gjenger på denne måten?

Det vet ikke forskerne.

Men kanskje er dette trilobitt-fossilet det eldste gjeng-sporet vi har funnet.

Døde mens de gikk i kø?

Dyr som levde før trilobittene, kunne kanskje ikke gå på rekke.

De var ikke nok utviklet til å gjøre ting sammen, ifølge forskerne.

Men trilobittene kunne klare det, mener forskerne. Trilobittene de har undersøkt, hadde ikke øyne. Men de kunne kanskje lukte hverandre.

Og de merket kanskje piggene til trilobitten foran i rekka.

Men hvorfor gikk de egentlig etter hverandre i det hele tatt?

Kanskje for å beskytte seg, tror Petter Bøckman.

Ligner på hummer som lever nå

Rovdyrene var ganske nye på jorda da trilobittene levde.

Da var det mange andre dyr som fikk skall som beskyttelse.

Og kanskje overlevde de lenger hvis de gikk sammen, i stedet for alene?

Det finnes faktisk en type hummer som går i tog, forteller Bøckman. Disse hummerne har ikke klør, og de går sammen for å beskytte seg.

Denne klo-løse hummeren, den karibiske taggete hummeren, går i lange tog. (Foto: Wikimedia Commons, fritt til bruk)

– Hvis det kommer et rovdyr, så er det like stor sjanse for at den spiser naboen din som at den spiser deg.

Og jo flere som går i rekka, jo tryggere blir det.

Hadde trilobittene flere grunner til å gå i tog?

– Det kan være at de rett og slett følger etter hverandre fordi den første går foran og lager spor.

– Det er litt som at folk ofte går på ski etter hverandre, sier Bøckman.

Du har lest en UNG-versjon av forskning.no-artikkelen: Forsteinet «conga-rekke» kan vise urgammel sosial atferd

Powered by Labrador CMS