Slik endret brødet historien vår
Vi kan takke et lite villgress for at brød spises i nesten hele verden, sier en av forskerne bak en ny studie.
Publisert
For rundt 10.000 år siden skjedde noe helt spesielt i Midtøsten.
En plante dukket opp som skulle forandre alt.
Hvete.
Den nye matplanten spredte seg fort over store deler av verden.
Der den rykket inn, endret den hvordan mennesker levde.
Nå kunne de nemlig dyrke kornet, lage mel og bake brød.
Begynte å handle med hverandre
Hveten ga folk nye muligheter.
De som før hadde vandret fra sted til sted for å sanke planter eller jakte dyr, begynte å bo på ett sted.
Da kunne de også eie flere ting.
Folk fikk naboer og satt i gang med å handle med hverandre.
Gradvis begynte små og store samfunn å dukke opp.
En tilfeldighet
Men hvor kom denne utrolige planten fra?
Flere studier peker mot det samme.
For mellom 8.000 og 11.000 år siden ble hveten til rundt Kaspihavet.
Og det skjedde ved en tilfeldighet.
Et villgress og en matplante krysset seg
Simon Krattinger er en av forskerne bak en ny studie av hvete.
Vi kan takke et villgress for at vi spiser brød så mange steder i verden, sier forskeren i en pressemelding.
Villgresset heter Aegilops tauschii.
Dette gresset formerte seg nemlig med en helt annen plante. En matplante som folk i Midtøsten allerede hadde begynt å dyrke.
Mye mer gluten
Til sammen ble de to plantene til en ny type hvete.
Den inneholdt mye mer gluten enn andre planter.
Siden gluten gjør det mulig for brøddeig å heve, ble planten fort populær.
Og hveteplanten skiller seg ut på flere måter.
Tar vi en titt inni cellene, har det skjedd noe rart.
Hvete har nemlig enormt mye DNA inni seg.
Oppskriftsbok
DNA er som en slags oppskriftsbok laget av lange tråder. Hver oppskrift er et gen.
Hvis du legger disse trådene i hvete etter hverandre, strekker hvetes DNA seg fem ganger lenger enn menneskers.
Så hvorfor har hvete så mye arvestoff?
En av grunnene er at hvete fikk med seg alt DNA fra begge plantene den kommer fra.
Krysset seg flere ganger
Men ikke bare det.
Forskerne har undersøkt DNA i hundrevis av villgress og i tusenvis av hveteplanter.
Da fant de noe nytt.
Nemlig at villgresset har krysset seg med hvete flere ganger.
Flere steder i verden har villgresset gitt nye gener til hveten.
Slike nye gener er viktig for at plantene ikke skal dø av sykdommer, ifølge forskerne.
