Skallen alene var over en halv meter og var formet som et toalettsete.

Den kunne ligge på bunnen med vidåpent gap, klar til å bykse frem og suge til seg det som fantes av levende liv. 

Skapningen ålte seg gjennom sumplandskapet på jorden over 40 millioner år før de første dinosaurene.

Slik beskriver forskerne det nyoppdagede fossilet med det vitenskapelige navnet Gaiasia jennyae.

La oss bare kalle den Gaiasia.

Enorme hoggtenner

– Gaiasia var betydelig større enn en person, og den hang sannsynligvis nær bunnen av sumper og innsjøer. Den har et stort, flatt, toalettseteformet hode som gjør at den kan åpne gapet høyt og suge til seg byttedyr, sier Jason Pardo, en av forskerne i en pressemelding. 

Pardo jobber ved The Field Museum i Chicago og har nå skrevet en studie om fossilet.

– Og så har den disse enorme hoggtennene, sier han. 

Hele forsiden av munnen er bare gigantiske tenner.

Opphavet til mennesker

Fossilet er oppkalt etter stedet i Namibia der det ble funnet. Den er en såkalt tidlig tetrapode – et firbent virveldyr som utviklet seg fra fisker og ga opphav til amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr.

Mennesker og virveldyr på land er alle etterkommere etter disse firbente fiskene.

Tetrapoder betyr rett og slett firbente dyr.

– Virkelig sjokkerende

Claudia Marsicano fra Universitetet i Buenos Aires var en av dem som gravde opp fossilet.

– Da vi fant dette enorme eksemplaret bare liggende der, var det virkelig sjokkerende. Jeg visste med én gang at det var noe helt nytt. Vi var alle veldig spente, sier Marsicano.

Det var hodeskallen som virkelig fanget oppmerksomheten hennes.

Den hadde nemlig svært uvanlige, sammenlåste og store hoggtenner, noe som skapte et helt spesielt bitt til å være en slik tidlig tetrapod.

Hvorfor bodde den der?

Forskerne tror den gigantiske, salamanderliknende skapningen levde i en av jordens istider.

Namibia i dag ligger rett nord for Sør-Afrika. Men for 300 millioner år siden – da den store salamanderen ålte seg gjennom sumpene – lå området enda lenger sør. Faktisk veldig nær Antarktis.

Akkurat på denne tiden nærmet jorden seg slutten på en istid. Mens sumpene nær ekvator var i ferd med å tørke opp og bli til skoger, var det fortsatt vått i Arktis og Antarktis.

Sannsynligvis bestod landskapet både av sumper og flekker av is og isbreer. Og der trivdes salamanderen godt.

Dyrene utviklet seg andre steder

På de stedene som hadde tørket opp – der været var varmere – utviklet dyr seg til nye former. For gjaldt eksempel tetrapodene som forgrenet seg og delte seg inn i arter som en dag skulle bli pattedyr, krypdyr og amfibier.

Men i utkanten, som i Arktis og Antarktis, ble de eldre, mer forhistoriske skapningene igjen.

Dette er i hvert fall forskernes forklaring på at de nå fant den eldgamle salamanderskapningen i Namibia og at den var så gammel som den viser seg å være.

Dyr som liknet på den, ble sannsynligvis utryddet 40 millioner år tidligere.

Hvorfor er Gaisaia viktig?

Hvorfor bruker egentlig forskere tid på å finne ut om dyr som levde på jorden for millioner av år siden?

Forskerne som fant Gaisaia, mener det er viktig fordi det hjelper dem med å løse puslespillet om hvordan verden forandrer seg. Og ikke minst, hvordan dyr og mennesker ble til.

LES OGSÅ

Hva slags lyder lagde egentlig dinosaurene?

Dette er den første dinosauren som fikk navn