Bæsj kan forklare hvorfor det plutselig ble så mye liv på jorda
Eksplosjonen av liv på jorda har fått en veldig rar forklaring.
Publisert
I over en milliard år var livet på jorda enkelt. Mange av dem som fløt rundt i havet, bestod av bare én celle. Og de fleste av skapningene med flere celler var rimelig primitive.
Men for rundt 540 millioner år siden endret alt seg.
En haug av ulike dyr dukket plutselig opp i havet. Det viser forskning på fossiler. Hendelsen kalles den kambriske eksplosjonen.
– Det er noe av det mest storslåtte som har skjedd i livets historie, sier Hans K. Stenøien.
Han er museumsdirektør ved NTNU Vitenskapsmuseet, og han har forsket på hvordan levende vesener har utviklet seg.
Men hvordan var dette mulig? Svaret kan være bæsj, mener forskerne bak en ny oppsummering av forskningen på hendelsen.
Dyr med hoder, bein og mager dukket opp
Forvandlingen skjedde over noen millioner av år.
– I denne sammenhengen så er det superraskt, sier Stenøien.
Han har selv ikke vært med på den nye studien.
Alle levende vesener endrer seg gjennom evolusjon. De som er best tilpasset til der de lever, overlever. Da får de gitt genene sine videre. Og siden genene våre kan mutere, kan barna få helt nye egenskaper.
Det var dette som skjedde i rekordfart.
Dyr med hoder, mager, bein og andre utvekster begynte å dukke opp. Og ikke minst: De begynte å bæsje.
Hallucigenia er Hans K. Stenøiens favoritt fra kambrium-perioden.
– Den har slank kropp, lite og enkelt hode med en liten munn, spiss hale, lange pigger på ryggen, sier han.
Evolusjonen gikk i mange retninger på denne tiden. Det er Hallucigenia et godt eksempel på, mener Stenøien.
Kilde: Wikipedia
− Spennende teori
Forskere har nemlig funnet mange fossiler av bæsj fra denne tiden. Kanskje betyr det at avføring satte fart på utviklingen. Det mener forskerne bak den nye studien.
– Det synes jeg er en fin og spennende teori, sier Stenøien.
Bæsj inneholder nemlig mye næring.
Avføringen sank ned på havbunnen eller fløt rundt i små biter. Det var en fordel for både dyr og planter.
– De fikk nærmest en sånn pakkepost av mat, sier Stenøien.
Samtidig tror ikke Stenøien at bæsj er den eneste forklaringen.
– Dette er ett moment ved siden av en god del andre momenter som kan ha bidratt, sier han.
Havets skrekk
Forskere har nemlig mange teorier om hva som førte til eksplosjonen av liv.
På denne tiden ble det for eksempel mer oksygen og mineraler i havet. Det kan ha gitt futt til utviklingen. Dyrene begynte også å spise hverandre. Slik fikk de mange nye roller å fylle i økosystemet.
Anomalocaris ble for eksempel havets skrekk.
Anomalocaris var topp-rovdyret i Kambrium-perioden. Men havets skrekk var bare litt over en halv meter lang.
Fossiler viser at dyret lignet litt på en kjempereke med flapper på siden, utstikkende øyne og to svære fangarmer stikkende ut av hodet.
Kilde: Wikipedia
Forskerne kan ikke være sikre
Noen av dyrene som utviklet seg i kambrium-perioden, døde ut. Den lille raringen Hallucigenia og rovdyret Anomalocaris var blant dem som ikke fikk gitt genene sine videre.
Men mange andre grupper av dyr som utviklet seg på den tiden, har slektninger som lever nå.
Hvor viktig rolle bæsj spilte da disse gruppene av dyr ble til, gjenstår å se.
Forskerne bak den nye studien skriver også at de ikke kan være sikre på at avføring var viktig.
For eksempel kan det hende at dyr bæsjet før denne perioden også. Men at fossiler av denne bæsjen ikke er like godt bevart.
Eller at forskere ikke har klart å finne dem ennå.
