Den ser jo litt ekkel ut på nært hold.

– Det er mye som ikke blir så veldig delikat når vi kommer så tett på.

Det sier forsker Siv Fagertun Remberg når hun får se dagens mikroskopbilde.

Vi har zoomet inn på en bananskive.

De små prikkene er rester av frø. Kan disse frøene fra en norsk butikkbanan spire hvis de havner i jord?

Remberg har ikke testet det selv, men tror ikke det.

Da ville det ikke vært en særlig god banan heller, mener hun.

– Bananfrøet har du nok egentlig ikke lyst til å spise. Ville bananer har større frø som er ganske beske, sier Remberg.

Identitetsløse kloner

Bananene som vi spiser, er kloner.

De som dyrker bananer, sørger for at alle bananplantene har samme gen-materiale og ser omtrent like ut.

De kunne ha plantet bananfrø for å dyrke bananene. Da hadde bananene vært mer forskjellige.

Men banan-dyrkerne planter heller deler fra bananplantene de har.

De har valgt plantene som gir spisevennlige bananer med minst mulig frø, forklarer Remberg.

Mye vann

Det er 76 prosent vann i en banan hvis du tar bort skallet. Det er derfor mikroskopbildet ser geleaktig og slimete ut.

Det er også fordi bananen vår er godt moden. Da flyter bananens byggesteiner litt sammen.

Vi skrev øverst at bananen er en frukt, men gjør deg klar for å bli forvirret:

Bananen er egentlig et bær.

– Botanisk sett er bananen et bær fordi frøene er innlemmet i fruktmassen, sier Siv Fagertun Remberg.

Kilder:

Banan, matvaretabellen.no