Kanskje kjenner du noen som stammer, eller gjør det selv?

Stamming er nemlig ganske vanlig.

Forskerne tror at nesten ett av ti barn i barnehagealder stammer.

Det er mange spørsmål rundt stamming. Hvordan kan det behandles? Hvem vokser det av seg og ikke?

Åse Sjøstrand ville finne svar på dette. Hun bestemte seg for å forske på stamming.

– Det er fortsatt så spennende! Jeg lærer noe nytt hver dag, sier Åse.

– Hva ønsker du å finne ut av?

– Jeg undersøker hvordan barnehagebarn kan behandles for stamming, sier Åse.

Hun forsker ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Mange av barna slutter å stamme av seg selv. Men så vet ikke forskerne hvem som slutter og hvem som fortsetter.

– Derfor har vi lyst å vite hvordan vi kan gi best mulig behandling til barn når de først begynner å stamme. Og gjerne så tidlig som mulig, sier Åse.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Det finnes ulike metoder for å behandle de yngste barna som stammer, sier Åse.

Disse har en del ting til felles.

De krever at foreldrene har en tett oppfølging.

Alle behandlingene legger opp til at det skal være morsomt.

– Det skal være gøy å jobbe med stammingen sin, sier Åse.

Hun har sett at en av behandlingsmetodene forskerne vet om ser ut til å ha ordentlig god effekt.

– Det vil si at de aller fleste barna slutter å stamme etter behandling, sier Åse.

Men forskerne vet for lite om hvordan effekten er på lang sikt.

– Litt av det jeg gjør i forskningen min er å peke på det vi trenger mer informasjon om i fremtiden, sier Åse.

– Hva gjør du når du forsker?

Åse leser mange forskningsartikler.

– En av studiene mine er en oversikt over andres forskning, sier Åse.

Da leste hun gjennom tusenvis av sider for å se om de handlet om det hun var ute etter. Nemlig hvor gode behandlingene på stamming var.

– Så samlet jeg resultatene fra de som hadde forsket på det jeg er interessert i, sier Åse.

Til våren skal forskningen hennes handle om behandling av barnehagebarn som stammer.

– Hvorfor ble du forsker?

– Jeg trodde aldri jeg skulle bli forsker, sier Åse.

Hun ble først utdannet logoped.

Logopeder jobber med barn og voksne som har vansker med å snakke.

Det kan for eksempel være at de stammer.

– Jeg hadde lyst å bli logoped fordi jeg gjerne ville jobbe med mennesker og opplæring, sier Åse.

I stedet for å jobbe med mange på en gang, slik som en lærer, ville hun jobbe med en av gangen eller små grupper.

– Da jeg begynte å lese om stamming ble jeg utrolig fascinert. Der var alt jeg synes var spennende og hadde lært om på universitetet tidligere: Psykologi, pedagogikk, sosiologi, medisin og språk.

Åse bestemte seg for å forske videre. Hun synes det er viktig. Forskningen hennes kan hjelpe andre å forstå mer om hvordan det føles å stamme, og hvilken behandling som kan virke for hvem.

– Hva pleier folk å spørre deg om?

Mange spør Åse om hvorfor noen stammer.

– De som stammer har litt vansker med startsignalene som hjernen får for å sette i gang med pratingen. Og det kan være arvelig, sier Åse.

Hun forteller at de som stammer ikke er spesielt redde eller nervøse. Det er ikke noe skremmende i barndommen som har fått dem til å stamme.

– Det er det nok nemlig noen som tror, sier Åse.

Andre forteller Åse at de kjenner noen som stammer, stammet da de var små, eller stammer fortsatt.

Ikke alle slutter å stamme, selv om de får behandling. Ca én av hundre voksne stammer.

– Og mange har det veldig bra med stammingen sin, sier Åse.

Selv om man stammer kan man oppnå drømmene sine og bli det man har lyst til når man blir stor, sier hun.

– Visste du for eksempel at den kommende presidenten i USA, Joe Biden, stammer? spør Åse.