Simon-Peter Neumer har svart på spørsmål fra UNG.forskning.no om jobben hans som psykolog og forsker.

Hva prøver du få finne ut i forskningen din?

Vi jobber med psykisk helse og prøver å finne ut hvordan vi kan hjelpe barn så de kan mestre vanskelige situasjoner best mulig.

Slike situasjoner kan være alt fra å ta en vanskelig prøve på skolen, å være hjemme alene eller når de bare er lei seg.

Vi lærer derfor barn nyttige triks for å takle slike situasjoner. Det lærer vi også bort til de som er sammen med dem på skolen, helsestasjonen eller på sykehuset.

Hvordan forsker du på det?

Vi inviterer barn, foreldre og noen ganger også helsesykepleier og lærere til å være med i forskningsstudier.

Deretter finner vi ut hva de opplever som slitsomt og utfordrende. Vi deler dem ofte tilfeldig opp i like store grupper. Så lærer vi dem forskjellige triks og ferdigheter de kan bruke i vanskelige situasjoner.

Etterpå kan de prøve ut alt det de har lært. En helsesykepleier og noen ganger også en terapeut kan hjelpe til med dette. Så undersøker vi hvilke mestrings-triks som virker best.

Og så anbefaler vi den metoden til voksne som jobber med å hjelpe barn.

Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

Jeg tror valget var litt tilfeldig. Først jobbet jeg med det samme, bare for voksne.

Men da jeg kom til Norge for 20 år siden, var det et spesielt fokus på å hjelpe barn med psykisk helse. Staten lagde nye forskningssentre for å forske på dette. Jeg fikk jobb i et av de store sentrene, som heter RBUP. Det står for Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

Det er veldig vanlig at man gruer seg for ting, er redd eller lei seg. Men det fins mange gode triks som fungerer veldig bra og som kan hjelpe deg hvis du gruer deg.

Derfor er det ekstra gøy å fortelle om dette og finne ut hva som fungerer aller best for deg.

Hva pleier folk å lure på når du forteller hva du forsker på?

Noen ganger lurer barn på om det gjør vondt å være med i undersøkelsene våre. Det gjør det ikke, faktisk er det motsatt. Vi har det gøy i våre forskningsprosjekter.

Vi bruker mye lek, morsomme eksperimenter og noen ganger også apper på mobilen.

Noen lurer også på om jeg kan lese tanker. Det kan jeg selvsagt ikke, men jeg har ofte en idé om hva folk uroer seg for, siden jeg kjenner til tanke-fellene som man lett kan trå i.